Glasstaket

com-an-1830-fancy-portrait-madame-h-kopi

engelsk: glass ceiling; tysk: gläserne Decke

En usynlig barriere som forhindrer avansement i organisasjoner, næringsliv eller samfunet; oftest, men ikke alltid,  anvendt om kvinner eller minoriteter.

I Norge dukker det opp i 1990 i en oversettelse av John Naisbitts Trender mot år 2000, under overskriften «Kvinnenes tiår i næringslivet» (s. 196): «Kvinnene er eldre, klokere, mer tallrike og godt representert i avgjørende bransjer som data, finans og reklame, og nå står de klare til å bryte gjennom ‘glasstaket’ – den usynlige barrieren som har holdt dem borte fra toppen». Boken kom ut samme år i USA, der uttrykket ihvertfall kan dokumenteres til 1984 i boken The Working Woman Report av Gay Bryant (s. 19 og 284). Men ifølge en artikkel i Wall Street Journal (3.4.2015) skal det ha oppstått i en diskusjon mellom Hewlett-Packard-lederne Katherine Lawrence og Maryanne Schreiber i 1979, og samme år brukt i et innlegg Lawrence holdt på en konferanse for The Women’s Institute for the Freedom of the Press:  «‘I presented the concept of how in corporate America, the official policy is one way—the sky’s the limit—but in actuality, the sky had a glass ceiling for women,’ she said». Statistisk kan fenomenet eksemplifiseres som i Fædrelandsvennen 30.11.2016: «Fortsatt tett glasstak. Kvinnelige ledere tjener tre fjerdedeler av de mannlige ledernes gjennomsnittslønn, og forskjellene øker.»

Fra i utgangspunktet å omhandle kvinner har metaforen etter hvert blitt tilpasset mindre grupper. Monica Dalen skriver i Utenlandsadopterte barn i Norge (1992, s. 181): «Eller var de redde for at de ville støte mot det som svarte amerikanere kaller ‘glasstaket’; den usynlige, men faktiske barrière som hindrer dem i nå overordnede stillinger». Dalen er antagelig først til å benytte problemstillingen om minoritetsgrupper i Norge, og viser samtidig at det alt blir brukt slik i USA.

Eksempel på at det også kan handle om menn, kan vi se i Pernille Dysthes artikkel «Mannfolk versus mangfold» i Magma nr. 7/2010 der hun gjengir Anne Grethe Solberg: «Ser vi på kjønnsrolleidentiteten til menn som bryter gjennom glasstaket, vil de ofte bli trygge på å spille ut mer feminitet, mens kvinner som går gjennom taket blir mer maskuline. På den måten nærmer de seg hverandre.»

Selv om klisjeen ikke er helt ny, ser den ut til å ha fått et oppsving i senere tid. Kanskje er det flere som stanger hodet i dette taket nå, eller sagt med en annen klisjé: det er den siste skansen, presidentembetet i USA som et øyeblikk så ut til å ryke i november 2016 som ga formuleringen aktualitet. Dagsavisen 8.3.2016: «Hillary Rodham Clinton har kjempet hardt for å nå toppen. I år kan hun knuse USAs aller tjukkeste glasstak». Slik gikk det altså ikke; da valgnatten senket seg måtte stjernene fortsatt skues gjennom inntakt glass.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1830
Glasstaket