Gå i hundene

engelsk: go to the dogs; tysk: auf den Hund kommen, vor die Hunde gehen

Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt nedrige vurderingen av hunden, som jo ofte kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.  Les videre “Gå i hundene”

Gå i hundene

Kall meg en krakk

Dette er en ekstra forsikring, et tilbud om at hvis noe ikke forholder seg etter påstanden, kan man kalles en krakk. En skulle kanskje ikke tro det var så mange som faktisk sa dette, men det gir overraskende mange treff ved frasesøk på Google. Muligvis er det holdt i hevd av Donald eller onkel Skrue for stadig nye generasjoner. Les videre “Kall meg en krakk”

Kall meg en krakk

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

En petimeter er overdrevent pirkete, pedantisk. Det lyder som en som nøye måler ting: på petimeteren. Petimeter, er fra fransk petit-maître, «liten herre», og på fransk har det hatt betydningen dandy, laps, pretensiøs samt også pedantisk (Wiktionary). Slik var det lenge også her.

Holberg bruker det masse (med prydelig flertallsbøyning petits maitres) i betydningen spradebasse, jålete person, som i epistel 157 (Epistler II, s. 324): «Thi det var latterligt, om Haandverks-Folk vilde agere petits Maitres, og efterabe Stands-Personer». Epistel 283 (Ep III, s. 421 flg.) er som helhet viet uttrykket. Her står det at «Ordet Petit Maitre er ellers ikke gammelt: Man meener, at det kom i Brug udi Hertug Mazarins Tiid». Han levde fra 1632 til 1713, men ordet er nok litt eldre, en note til teksten (s. 422) sier det eldste funn (formodentlig i Frankrike) er fra 1617. Holberg gir mennesketypen liten heder og spekulerer i begrepets opphav som at «man mærker, at man gav Navn af Petits Maitres til unge Hoffmænd, som vare udi Alder med samme Hertug eller Grand-Maitre, og som efterabede ham i Opførsel». Blant de latterlige egenskapene Holberg trekker frem er deres besatthet av parykker og snusdåser, spanskrør(!) og hansker. Les videre “Petimeter, pedant, dilettant og amatør”

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

Gå over bekken etter vann

engelsk: carry coals to Newcastle; tysk: Eulen nach Athen tragen

Uttrykket beskriver det å gjøre noe mer tungvint enn nødvendig, for eksempel søke noe langt borte når det også finnes ganske nærme. I J.L. Heibergs essay «Symbolik» (Kjøbenhavns Flyvende Post 1834) har forfatteren en fotnote der han hevder at det «kulturtrinn» folket i Danmark står på skyldes nær ene og alene «Holbergs aldrig høit nok vurderende Indflydelse paa Nationen. […] man overseer den uimodstaaelige Magt, som ligger i de tilsyneladende ubetydelige, trykte Papiirs-Blade, og gaaer over Aaen efter Vand, for at forklare de simple Følger af Skribenternes Herredømme.» Vi kan vel kanskje si at danskene ikke gikk over åen, men Skagerak etter akkurat Holberg, men det er en annen sak. Les videre “Gå over bekken etter vann”

Gå over bekken etter vann

Gå nedenom og hjem

engelsk: go down the drain (be in Davy Jones’s locker); tysk: den bach runter gehen (von der See verschlungen werden)

Nedenom og hjem er et uttrykk for at noe går dårlig, et foretak som går konkurs eller foretagende som mislykkes totalt. Flere ordbøker gir også definisjonen å drukne. De eldste funnene av talemåten er også på en eller annen måte relatert til sjøen. I Grundtvigs Saxo (vol. 3, 1822, s. 221) blir det ytret ombord i en båt at: «ja jeg er ikke saadan en Lykkens Kjæle-Dægge som du, thi vilde jeg ikke gaae neden om og hjem, var jeg nød til at vende om i Tide.» Hos Steen Steensen Blicher i novellen Høstferierne (1840, s. 47) er det en skute som går «neden om og hjem» fordi skipsnissen har forlatt fartøyet (den hoppet over bord kvelden før). Det er også snakk om forlis i Charles Lever, Tom Burke (del 3, 1846, s. 353): «de andre, en to hundrede og halvtredsindstyve Stykker, tilligemed Capitainen og alle Officiererne, vare gaaede nedenom og hjem». Les videre “Gå nedenom og hjem”

Gå nedenom og hjem

Skille sauene fra geitene

engelsk: separate the sheep from the goats; tysk: die Böcke von den Schafen trennen

Formuleringen er relatert til Matteus 13 og det mer vanlige å skille klinten fra hveten, men selve bildet her forteller at sauer er allrighte dyr, mens geiter (og særlig geitebukker) av en eller annen grunn ikke er det. At det handler om å skjelne godt og rettferdig fra dårlig og ondt er opplagt.

I Matteus 25,31 flg. finner vi under overskriften Dommen at «menneskesønnen» skal sitte på tronen, og «alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene». De han samler på høyre side (sauene), er de gode, mens de på den venstre (geitene) sendes til den evige ild. I tidligere oversettelser lød det fårene fra gjetene (1930), og før det, f.eks. i den lenge gjeldende Resen-Svaningske bibel fra 1647 var det får og bukker, tilsvarende det tyske. Les videre “Skille sauene fra geitene”

Skille sauene fra geitene

Skille klinten fra hveten

engelsk: separate the wheat from the chaff; tysk: die Spreu vom Weizen trennen

Klinte er en vakker blomst i nellikfamilien som ifølge en artikkel på forskning.no trivdes godt i den nitrogenrike jorden sammen med kornslagene våre. Frøene var avhengig av å bli høstet og sådd ut igjen siden de ikke tålte den norske vinteren så godt. Verre var det at klinte er giftig og forårsaker oppkast og magesmerter. Det er funnet spor av den i landet siden vikingtid, men regnes som en innvandrer fra den tid. I dag er den tilnærmet utryddet og rødlistet i Norge. Les videre “Skille klinten fra hveten”

Skille klinten fra hveten

Skille menn fra gutter

 engelsk: separate the men from the boys; tysk: die Männer von den Jungs zu trenne

Å skjelne mellom den uerfarne, umodne og den erfarne og modne; barnet fra den voksne, den svake fra den sterke og den feige fra den tøffe osv. Det kan også være en breial måte å markere hvem som er dugelig fra den som feiler.

I Hallbing/Mastersons Morgan Kane-bok Morder-banden (1980, s. 8) ytres om et glass at «Denne bør kunne skille gutter fra menn!», men pussig nok er det ikke tale om noe sterkere enn rødvin. Også i Tom Marthinsens vinspalte i DN 11.8.2007 finner vi «2006 beskriver han som årgangen som skiller gutter fra menn, et utsagn vi kan si oss enig i. 2006 er Weingut Leitz’ beste årgang noensinne.» Kanskje det er en vanlig metafor i vinbransjen. Samuel Johnson sa derimot ifølge sin samtidige biograf Boswell i 1779 at «claret [Bordeaux] is the liquor for boys, port for men; but he who aspires to be a hero must drink brandy.» Les videre “Skille menn fra gutter”

Skille menn fra gutter

Skille skitt fra kanel

engelsk: know chalk from cheese; tysk: ?

Kanel var lenge høyt skattet, og hadde status som noe særlig fint. Det burde i og for seg være lett å skille kanel fra skitt siden det lukter godt, og muligvis er det den opplagte forskjellen mer enn likhetene – som jo også finnes – som ligger bak talemåten. Eller så er det kanskje den allittererende effekten eller en blanding av alt sammen. Les videre “Skille skitt fra kanel”

Skille skitt fra kanel

Skille mellom snørr og barter

 

At snørr kan blande seg i barten, er opplagt for alle som har en slik og har vært forkjølet, eller om man har sett skiløpere med hår på overleppa i en heseblesende tremil gjennom skogen. Man ønsker naturlig nok ikke snørr i barten, og det er et poeng å holde det unna. Betydningen er selvfølgelig å kunne skjelne mellom hva som er hva i en diskusjon, det vil si hva som er relevant eller det å holde forskjellige saker separert fra hverandre. Det glir ofte over i en verdivurderende mening (viktig og uviktig) glidende mot, og kanskje påvirket av, de nære slektningene å skille skitt og kanel og klinten fra hveten.

Les videre “Skille mellom snørr og barter”

Skille mellom snørr og barter