engelsk: genetic fingerprint; tysk: genetischer Fingerabdruck
DNA.
Fingeravtrykk er de unike papilarlinjene som danner bue-, slynge- og virvelmønstre på innsiden av fingrene våre. Det var en revolusjonerende metode da daktyloskopien, som faget heter, fikk anvendelse som etterforskningsmetode i Storbritannia på 1880-tallet (se Sette sitt fingeravtrykk). Les videre “Genetisk fingeravtrykk”
engelsk: leave one’s mark, fingerprints; tysk: seine Spuren hinterlassen
Når man vil sette sitt fingeravtrykk på noe, menes gjerne at man vil forme eller prege en sak med egne synspunkter og motiver. Dette anvendes vel overlappende med klisjeen sette sitt merke på, selv om denne også har andre betydninger. Brukt av Hans E. Kinck i Mange slags kunst (1921, s. 239) der han ser for seg at bokanmeldere kan tenke at «der er nemlig ikke fingeravtryk at holde sig til, og da er forfatteren blit borte.» Troels Troels-Lund gjør også fin bruk i Bakkehus og Solbjerg (1922, s. 51): «og han maate føle sig fristet til ligesom at smutte selv fra sit Fingeraftrykk i Livets Protokol og arbejde med Gummihandsker.»
På Aftenpostens facebook-side 30.10.2013 sto denne fargerike beskrivelsen: «Den blå regjeringen vil sette sitt fingeravtrykk på det rødgrønne statsbudsjettet». De får velge stempelputen med omhu. Les videre “Fingeravtrykk. Sette sitt fingeravtrykk”
engelsk: pratfall; tysk: Reinfall
Et mislykket stup der magen tar vannflaten. Sosial fadese.
Et mageplask pleier å resultere i et stort plask og sviende smerter. Ennskjønt det første eksempel på trykk 6.3.1928 i Kongsvinger Arbeiderblad (s. 4) skjer på land: «Ljungberg tildeltes ekstrapremie for fineste gresshopp som endte med stående magaplask og nesestyver.» Les videre “Mageplask”
engelsk: nonsense; tysk: Geschwätz
Uttrykk brukt for å avfeie andres påstander. Rør og vrøvl, tullprat.
Ordet finnes hos Moth uten noen redaksjonell beskrivelse, og var tilsynelatende et av Holbergs favorittuttrykk, brukt flerfoldige ganger i verker som De u-synlige (1731, 1,1): «jeg er gal, som staaer her og hører paa slig Pølse-Snak», Den Vægelsindede (1723, 1,2): «I fører Pølse-Snak udi en lærd Stiil», Erasmus Montanus (1731, 3,3): «Jeg kand ikke svare dertil, det er lutter Pølse-Snak», Epistler II, (1748, nr. 99): «Udi Fruentimmer-Selskab derimod faaer jeg Thee, Café og jævn Pølse-Snak». Det er også brukt av Wessel i Kierlighed uden Strømper (1772, s. 81–82): «Og du, en anden Gang, naar du seer Folk vil daane, / Saa viid, at du dem bør for Pølse-Snak forskaane».
Fra nyere tid kan man lese i Forsvarets forum nr. 23 1989 om at det finske forvaret fortsatt hadde 40 hester i tjeneste: «Major Helle var ikke særlig høy i hatten da det i fjor ble lagt fram planer om å nedlegge hele hesteavdelingen. Pølsesnakk, mente han og de andre hestevennene.» Jeg antar de ikke mente de alternative bruksområdene for dyrene.
Ordet er nært beslektet med pølsevev, som betyr det samme. Dette er noe nyere, men skal forekomme alt i Malthe Conrad Bruuns Jerusalems Skomagers Reise til Maanen (1796, s. 283): «Saadant noget Pølsevæv, som I staae her og pluddrer mig for Ørerne» (via ODS). Dette uttrykket er nok mer brukt i dag enn pølsesnakk. Særlig gjør det seg i sin reneste form: «OLs betydning for samhørighet mellom nasjonene er det rene pølsevev», kan vi lese i et meningsinnlegg i Byavisa Drammen 25.4.2018 (s. 45).
Betydningen av vev her er vidløftig og langtrukken eller usammenhengende fremstilling, vrøvl og sludder, med utgangspunkt i vev som resultat av spinn, nett av eller sammenføyning av tråd (NAOB). En vev av sludder. Ordet vev alene i betydningen vås er også mye brukt: «det er væv! Det er snak!», som det heter i Peer Gynt (1867) ODS kan i hvertfall tidfeste slik bruk til 1763.
Hva pølsen har gjort for å havne i slikt selskap, er nok alene å være av diffust innhold. Det er i det store og det hele riktig urettferdig.
Sjanse, særlig brukt negert, ikke mulighets råd: ikke en sjanse, mulighet. Noe utdatert forsterkning av hva som (ikke) er mulig.
Det er kanskje heller ikke veldig gammelt, men finnes i hvert fall i Agder 21.3.1879 (s. 2): «Men lad os nu antage, der ikke var Muligheds Raad til at udrette Noget».
Uttrykket er nok mindre brukt i nyere tid, men opptrer jo i opptrykk av klassikere, og er ikke forsvunnet fullstendig fra moderne språk. Her er et eksempel fra Gudbrandsdølen Dagningen 17.2.2006 (s. 61): «de hadde med seg to kamerater, så det var ikke mulighets råd å få sørge i fred.»
engelsk: come up with a solution; tysk: zu einer Lösung kommen
Finne en utvei på et problem; det ordner seg. I Moth (ca. 1700) er Râd oppført som et hannkjønnsord, og definisjonen er «et middel til at hielpe noget med.» Eksempelet som anføres her er «at fâ râd til noget dvs. at hielpe til rette». Anvendelse kan ses i Johan Nordahl Bruns Republikken paa Øen (1793, s. 18): «O! der blir en Raad med, gid vi saa vist havde Bombastes Plads vel besat.» Les videre “Bli en råd med / få råd med”
engelsk: it can’t be helped; tysk: es lässt sich nicht ändern, wat mut, dat mut
Det er ikke noen annen løsning eller måte å gjøre det på. Tilsvarende det kan ikke hjelpe. Les videre “Det er ingen annen råd”
engelsk: everyone participates; tysk: Alle sollen mitkomme
Slagordet til Det norske arbeiderparti fra 2007 og frem til nå. Les videre “Alle skal med”
engelsk: thread; tysk: thread
En diskusjonstråd er en metode for å organisere skriftlige diskusjoner på internett, typisk i forum eller kommentarfelt.
engelsk: boy oh boy; tysk: Mannometer
Uttrykk for forbauselse eller irritasjon. Tone Tryti oppgir i Norsk slang (1984, s. 161) at uttrykket er en gudseufemisme, altså en erstatning for å si noe så lumpent som herre min gud, eller lignende. Les videre “Herre min hatt”