engelsk: Ariadne’s thread; tysk: Der Ariadnefaden

Ledetråd, rettledning. Noe som hjelper deg med å forstå eller finne veien, oftest i et resonnement, en kompleks problemstilling og lignende. Denne tråden indikerer også at det finnes en riktig løsning, en rett vei til målet.

Holberg skriver i sitt Første levnedsbrev fra 1728 (s. 210): «Filum  Ariadnes mihi imprimis erat Abadiæ Veritas Religionis Christianæ»; Som Ariadnes tråd hjalp meg særlig Abbadies Den kristne religions sannhet. Men han skrev det altså på latin. Talemåten kommer først til uttrykk på dansk hos Holbergs samtidige Christen Lassen Tychonius (død 1740), utgitt posthumt i 1756 (s. 209): «Deres Skiæbne er […] som en selsom Labyrinth, hvor hans Forsyn er den Ariadne-Traad, der leder dem igjennem alle Irrgange til saa salige Udgange». Tychonius’ skrifter er stort sett forglemmelige saker, men han er beæret med å bli gjort narr av et par ganger av Holberg, blant annet som magisteren i stykket Jacob von Thybo. Tychonius selv tok det svært ille opp, og fra annen utgave ble karakternavnet endret til Stygotius. Holberg la ikke dermed ballen død, men latterliggjorde den ømtålige lærde og dårlige fiksjonsleser i diktet Den Jydske Feyde med tydelig adresse.

Ariadnetråden er mange «trådlige uttrykks mor»; man kan anta at klisjeer som ledetråd, nøste opp tråden, miste tråden osv. stammer fra fortellingen om henne. Det gjør kanskje også diskusjonstråder og andre navigasjoner og dokumenterbare «tråder» som logisk kan følges uavhengig av garnnøster. Opprinnelsen er fra gresk mytologi. Og som så mange gode, gamle greske myter så begynner det med sodomi og overgrep. Les videre “Ariadnes tråd” →