engelsk: know chalk from cheese; tysk: ?
Kanel var lenge høyt skattet, og hadde status som noe særlig fint. Det burde i og for seg være lett å skille kanel fra skitt siden det lukter godt, og muligvis er det den opplagte forskjellen mer enn likhetene – som jo også finnes – som ligger bak talemåten. Eller så er det kanskje den allittererende effekten eller en blanding av alt sammen. Les videre “Skille skitt fra kanel”
At snørr kan blande seg i barten, er opplagt for alle som har en slik og har vært forkjølet, eller om man har sett skiløpere med hår på overleppa i en heseblesende tremil gjennom skogen. Man ønsker naturlig nok ikke snørr i barten, og det er et poeng å holde det unna. Betydningen er selvfølgelig å kunne skjelne mellom hva som er hva i en diskusjon, det vil si hva som er relevant eller det å holde forskjellige saker separert fra hverandre. Det glir ofte over i en verdivurderende mening (viktig og uviktig) glidende mot, og kanskje påvirket av, de nære slektningene å skille skitt og kanel og klinten fra hveten.
engelsk: the old Adam; tysk der alte Adam
Menneskets syndige natur, også brukt om feil og uvaner man ikke klarer å endre.
Antageligvis stammer det fra Martin Luther, han bruker det i hvert fall i sin lille katekisme (1529): «Was bedeutet denn solch Wassertaufen? Es bedeutet, daß der alte Adam in uns durch tägliche Reue und Buße soll ersäuft werden und sterben mit allen Sünden und bösen Lüsten»; På norsk (fra Lutherskrifter): «Dåpen skal minne oss om at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og vonde lyster.» Les videre “Den gamle Adam”
engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!
«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i ale land foren eder’.» Les videre “Arbeidere i alle land, foren dere!”
engelsk: keep it going; tysk: mach weiter
Stå på, fortsette med full kraft.
Kanskje det skriver seg fra å holde dampkjelen i gang på tog eller skip, tilsvarende å holde dampen oppe – det virker logisk, men er ren gjetning. Uttrykket dukker først opp i en julefortelling av Kr. Hauglid i Nationens julenummer 21.12.1921, s. 3. Da er det snakk om å holde gryten sydende: «mellem bordet og gryten, der mor stod og fyrte forsigtig under med fin smaaved for at holde koken, mens hun med vaakent øie fisket op den ene frodige, fettglinsende ‘fattigmand’ efter den anden». Det er vel heller ikke usannsynlig at uttrykket rett og slett kommer fra kjøkkenet. Les videre “Holde koken”
engelsk: loose-lipped; tysk: lockere Zunge
Å være løs i munnen burde tyde på alvorlige tannnhelseproblemer, men dreier seg bare om å være snakksalig, særlig om ting man skal holde hemmelig eller ikke prate om. Welhaven benytter riktig nok ordet nær bokstavlig i teksten «Vasdrag og Sovmarker» fra 1850 (Samlede Skrifter, b7, s. 96): «Men da maa den blive med, om den er nok saa løsmundet» Det er da tale om fisk som ikke er lett å få til å sitte på en fiskekrok, men er nok et unntak. En viss dreining fra det generelt pratsomme til nær kun det indiskre har nok skjedd med tiden.
Latin for til sakene.
Uttrykket brukes gjerne i sammenhengen legge noe ad acta, altså å legge noe til filen, men egentlig i betydningen i skuffen, til side, arkivere, henlegge.
Eksempelvis ser man i Robert Musils Mannen uten egenskaper (1930, norsk oversettelse 2000, s. 199): «men vi må dessverre legge alle slike individuelle forslag ad acta, ellers kommer vi aldri til målet». Videre Gordon Hølmebakks forord i Agnar Mykle Mannen fra Atlantis (Brev og annen prosa bind 1, 1997, s. 9): «Det ville være en uoverkommelig oppgave å etablere en fortegnelse over hvilke av disse brevene som faktisk ble sendt, men meget taler for at de fleste ble lagt ad acta etter nedskrivningen». Les videre “Ad acta”
engelsk: never a dull moment; tysk: man langweilt sich keinen Augenblick
En nedtonet, oppgitt, sardonisk kommentar, brukbar når man har opplevd mye rabalder. Det er kommet til norsk gjennom oversettelser av det engelske never a dull moment og lignende. Først funnet i Nasjonalbiblioteket i Giles Jackson, Stadig nye mordere (1946, s. 278): «Det er slik i vår bransje at vi aldri vet. Aldri en kjedelig stund, pleier jeg å si, miss Adams».
Petter Gresseth skriver om misjonsarbeid på Madagaskar i Sendt av Gud (1969, s. 35), og er det første eksempel med dag. Det er typisk for misjonssjangeren heller ikke noe oppgitt eller sardonisk over anvendelsen, men uttrykksmåten har nok samme utgangspunkt: «Det har vært mange vanskelige og slitsomme dager, noen tunge dager også innimellom, men aldri en kjedelig dag.» Det er selvfølgelig aldri sant. Det finnes mange kjedelige dager, særlig , som kjent, mandager.
english: be asleep at the wheel; tysk: nicht bei der Sache sein
Være uoppmerksom, gå glipp av noe eller unnlate å gripe en mulighet. Den som sover synder kanskje ikke, men lærer heller ingenting på skolen, for det er en skoletime dette er hentet fra. Morsomt nok er det selvfølgelig en lærer det dreier seg om første gang man får treff i Nasjonalbiblioteket, om enn helt konkret; Aftenposten 23.2.1892 har et domsreferat: «Forsvareren: Kan Vidnet erindre, at nogengang en af Skolens Lærere havde sovet i Timen? / Vidnet: Ja, det havde Rød giort». Heller ikke i Aftenposten 7.11.1915 er det nok billedlig ment, men likevel allment klandrende (s. 6): «Han ser ikke flink ut stakkar – han har vist sovet i timen».
engelsk: petty king; tysk: Kleinkönig
Småkonge (hvis rike kun er noen nes). Mektig person på et småsted. Ofte nedsettende i begge tilfeller. Moth (ca. 1700): Under-konge eller Nesse-konge «kaldtes den, fordum, som hafde titel af konge, og hafde kun et neß, eller syssel at râde over».