Et steinkast

et steinkastengelsk: a stone’s throw; tysk: einen Steinwurf, ein Katzensprung

Et omtrentlig lengdemål. Hvor langt en stein kan kastes, vil naturlig nok variere med kastearmen, men brukes generelt om noe som ikke er svært langt unna.

Før standardiserte lengdemål var det kanskje naturlig å bruke slike asossiative lengder, men i dag er bruken ofte eufemistisk for å angi avstander nærmere enn de i virkeligheten er, særlig i eiendomsmeglerbransjen, og særlig om avstand til sjøen. I en båt i storm kan det fortone seg noe tilsvarende andre veien, som i diktet En Norsk Höst av Jens Zetlitz (1800 side 59): «– Et Steenkast knap fra Landet – kjendte hytter,/Som spottende imöde smiler dem,/Men intet Rednings Haab. Dem intet nytter/Den nære Strand, det lykkelige Hjem».

Holberg er pussig detaljert når han benytter denne omtrentligheten i Dannemarks Riges Historie (1733, side 320): «[d]en Kongelige Felt-Herre Johan Rantzov, da han merkede Fiendernes Forsæt, holdt han sit Folk stille udi god Orden, og ikke bevægede sig, førend de vare komne ham nær paa et  Steenkast, da rykte han dem imod, og lod tillige med nogle Ryttere angribe dem udi Flankene, hvilket skeede med saadan Eftertryk, saa at deres Orden blev adsplidt, og de begyndte at tage Flugten». Han oppgir ikke kildene til beskrivelsen. Oslo-biskopen Jens Nilssøn brukte det hyppig sammen med pileskudd i beskrivelsene av sine «visitaser» rundt i sognene (her fra 1594): «Saa droge wi fra Ingedalsbro i norduest 3. pilskud, om 2. gaarder kallis Øyestad liggendis paa den høyre haand 1 pilskudd fra veyen, i synder och nord fra hin anden 1 stenkast.» Det oppgis på wikipedia at det var et mye brukt lengdemål i norrøn tid, uten nærmere angivelse, men på den overbevisende siden til Arild Hauge om norrøne forhold, nevnes kun alen, raster og dagsseilaser. Det virker ikke urimelig at de må ha hatt mål på avstander mellom alen (ca. 0,6 m) og raster (ca. 6 km), men søk på heimskringla.no gir kun treff på steiner som virkelig kastes, så det er ikke godt å si hva det var.

I Lukas 22,41 står: «Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba», og tilsvarende oversatt av Luther (einem Steinworff), Wycliffe (a stonys cast) og Christian IIIs bibel fra 1550. Og så finnes det i Homers Iliaden (tredje sang, 12). Iliaden fra ca. 750 fvt. inneholder også mål vi ikke lenger bruker: spydkast, diskoskast og dørsbredde (Kirk 1990), men et steinkast forsvinner herved ut av skriftligheten som et av våre eldste stående uttrykk.

Advertisements
Et steinkast

Akademisk kvarter

ugle, klok gammel mann

 engelsk: academic quarter; tysk: das Akademische Viertel

En muligvis akseptabel forsentkomming, eller tiden det tar fra oppsatt start av et arrangement til det faktisk begynner. Stammer fra den gang tid ikke var det mest dyrbare mennesket eide, og professorene ved universitetet kunne komme inntil et kvarter etter oppsatt forelesningstidspunkt.

Slik er det naturlig nok ikke lenger. Fra 1915 må det kunngjorte klokkeslettet forstås uten et akademisk kvarter i Norge (snl.no), men det akademiske kvarter lever symbolsk videre ved at de fleste forelesninger fortsatt begynner kvart over hel time. Ifølge Uppsala universitets hjemmesider begrunnes fenomenet med å stamme fra tiden før studentene kunne forventes å ha sine egne lommeur, og dermed skulle de ha 15 minutter fra det ringte i klokketårnet til å innfinne seg i forelesningssalen. Når det ble allment begrep på en dannet forsinkelse, er uklart.

Eldste eksemplet i nb.no er i Brock og Rolfsen fra 1875: «Den ubarmhjertige jernbanehurtighed, der ikke kjender til akademisk kvarter, forhindrede afsyngelsen af følgende sange, der omdeltes under opholdet på Gamla Upsalas høie». At kvarteret har et fleksibelt antall minutter, viser følgende beskrivelse av Wiers-Jenssen (1924) fra Nationaltheatrets åpning i 1899: «Klokken 7 præcis traadte Bjørnson og Ibsen ind og tok sine pladser midt paa 1ste rads balkon. Alle reiste sig, bifaldet væltet op mot dem, orkesteret satte i med fanfare./Et akademisk kvarter paa ca. 20 minutter maatte man vente paa kongen, – en upræcishet, der ikke kan lægges ham til last […].» Det var visstnok språkproblemer som hadde forsinket Oscar 2 denne kvelden, ikke redselen for de mange innslag, der det første var en prolog av samme Nordahl Rolfsen, medforfatter av boken sitert først (og kjent for sine lesebøker).

Den selvsikre festløve vil selvfølgelig ikke virke for ivrig når man er invitert i selskap, som beskrevet i globetrotteren og levemannen Fredrik Parelius’ roman Fata Morgana (1932): «Man måtte komme minst et kvarter over tiden for å gjøre sig. Hadde ikke Dag hørt ymte om akademisk kvarter? Javel. Her skulde det brukes».

Man skal altså gjøre seg mer enn man skal frykte for kald suppe.

* Tegning av Thomas Hood, Comic Annual  1831
Akademisk kvarter

En for alle, alle for en

defenestrasjon

engelsk: one for all, all for one; tysk: einer für alle, alle für einen

Uttrykk for at man står samlet og solidarisk bak hverandre. Utbredt motto i store deler av Europa på 1800-tallet.

Etter en storflom i Sveits i 1868, der den latiniserte formen Unus pro omnibus, omnes pro uno ble brukt som parole for hjelpetiltakene, ble det et uoffisielt motto for landet. I Alexandre Dumas’ populære føljetongroman De tre musketerer fra 1844 var dette musketerenes motto, noe som kan antas å ha bidratt til utbredelsen, men det var godt kjent før, særlig som juridisk uttrykk for solidaransvar i flere bestemmelser i Chr. Vs Danske Lov fra 1683, jf. Holbergs Moralske Kierne 1715, s. 219: «Ere der fleere Forlovere for en Sum Penge, (siger den Danske Lov) da staar det udi Creditorens Magt at søge enten En for Alle eller Alle for En», og tilsvarende i Norske Lov fra 1687 (NL 1-21-13). Forklaringen på oppslaget solidaire i von Aphelens Dictionnaire Royal (1775).

Uttrykket ble brukt allerede ved Den andre defenestrasjonen i Praha i 1618, der representantene for protestantene leste opp et brev hvor de ordrett slik lovet solidarisk å støtte hverandre mot undertrykkelse før de kastet de katolske emissærene ut av vinduet (Helfferich 2015, s. 13). (Derav navnet de-, «fra, ut av» og fenestra, «vindu», en særlig pragersk øvelse.) Emissærene overlevde fallet på 21 meter. Mirakuløst ifølge katolikkene, fordi de landet i en dynge kumøkk ifølge protestantene. Dermed var tredveårskrigen i gang, og det passer jo bra siden Dumas’ roman foregår nettopp i denne perioden.

Kanskje var Shakespeare aller først; i The Rape of Lucrece står det: «The aim of all is but to nurse the life/With honour, wealth, and ease, in waning age;/And in this aim there is such thwarting strife,/That one for all, or all for one we gage». Det var i 1594.

* Tresnitt fra Wahrhafte Zeitung 1618, Den andre defenestrasjonen i Praha
En for alle, alle for en