Alle veier fører til Rom

Utsnitt av Tabula Peutingeriana, veikart over Romerriket fra 500-tallet
Utsnitt av Tabula Peutingeriana, veikart over Romerriket.

engelsk: all roads lead to Rome; tysk: alle Wege führen nach Rom

Det gjør de opplagt ikke; Jeg har selv en gang vært på en vei som kun førte til Enebakk. Uttrykket beskriver vanligvis situasjoner der alle løsninger fører til samme resultat eller, i noen tilfeller, likeverdig resultat.

Den franske dikterpresten Alaine de Lille formulerte det i Liber Parabolarum fra 1175 slik: «Mille viae ducunt homines per saecula romam», altså et noe mer realistisk anslag på 1000 veier som førte menn til den evige stad. Chaucer blir gjerne tillagt den første engelskspråklige varianten i 1391 med «Right as diverse pathes leden the folk the righte wey to Rome», der han med typisk engelsk understatement forklarer at forskjellige stier fører folk den riktige vei til Rom (The Astrolabe, prologens l. 28–29). Så er det også litt lenger til Roma fra London enn fra Lille. Både Chaucer og de Lille la samme mening i uttrykket som vi gjør i dag.

Grundtvig gjorde en vri på det i diktet Harald Klak fra verket Kong Harald og Ansgar fra 182 (s. 6): «Saa følger der Konst med Christendom,/Og Vidskab i talrige Maader,/Der er ingen Vei, jo gaaer til Rom,/Der giættes de mørkeste Gaader!» Ikke tilfeldig var utgivelsesåret 1826 også tusenårsjubileet for «Nordens apostel», den franske munken Ansgars dåp av kongsemnet Harald Klark. Uttrykket har selvfølgelig ikke noe med Romerrikets fantastiske veibygging å gjøre, men kristendommens hovedsete rundt paven. Dessverre for kristensaken i Danmark var Harald Klark feil hest å satse på: Han ble kjeppjaget fra landet året etter, og det tok ytterligere ca. 140 år før den blodtørstige kong Harald Blåtann lot seg døpe og danskene reelt begynte å konvertere.

Meïr Aron Goldschmidt publiserteden omfattende romanen Hjemløs (1853–1857, bind II s. 269) som føljetong i sitt eget tidsskrift Nord og Syd, der vi finner et annet eksempel: «Otto meente, at nu var det Tid at henvende sig til Schiøtt, og Greven sagde: Aa, ja! Alle Veje føre til Rom». Goldschmidt var for øvrig medgrunnlegger av Danmarks første vittighetsblad, Corsaren, som vakte oppsikt, medførte bøter, fengsel og livsvarig sensur (som heldigvis viste seg å bli kortvarig sensur). Som jøde gir Goldschmidt indikasjon på at uttrykket i høy grad er abstrahert fra sitt katolske utgangspunkt.

Camilla Collett skriver i Fra de Stummes Lejr (1877, s. 270): «’Alle Veie føre til Rom’, og i en vis Forstand gjelder den gamle Sætning om det, jeg har at melde i Verden.»  Colletts er Nasjonalbibliotekets eldste eksempel på norsk bruk, men da altså, helt riktig som hun skriver, alt en gammel setning.

Advertisements
Alle veier fører til Rom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s