Blått blod

Caricature of Bustle as snail, Punch, 20. augsut 1870engelsk: blue blood; tysk: blaues Blut

Være av kongeslekt, adelig. Brukes også utvannet (i dobbel forstand) om å ha fin familiebakgrunn. De fleste kilder henfører det til Castilla (sangre azul), der det enten kom fra maurerne som sa det om de lyshudete europeernes synlige blodårer (S. Husøy, NRK 2001), eller de finere kastiljanske familiene som var opptatt av å føre slekten sin ublandet tilbake til de formodentlig lyse vestgoterne, som hadde vandret inn i dagens Spania på 400-tallet (etymonline.com, tysk wikipedia). Den spanske kongen regner visstnok fortsatt sin avstamning fra vestgoterne. At det er blodårenes blålige farge gjennom den lyse huden som ligger til grunn, er det enighet om. Dette var også fint forenlig med å skille bønder, som måtte arbeide ute i solen, fra adelen, som kunne holde seg unna og bevare sin blekblå teint.  

Den spanske opprinnelsen er også temaet for den tidligst dokumenterte norske bruken av uttrykket; en artikkel i Den Constitusjonelle 14. oktober 1836 under tittelen De spanske Grander («af Allg. Zeitung», formodentlig en oversettelse fra den tyske avisen): «Grandeza’en kan ikke mere rose sig af dens ublandede sangre azul (blaa Blod). Mesalliancer bleve sanktionerede ved kongelig Autoritet — en Afvigelse fra gamle Skikke, for hvilken de, ifald den har Indflydelse paa at forbedre Descendentsen (hvilket dog lader sig betvivle) maa være Hs. Majestært Tak skyldige.»

En annen variant finner vi i Georg Brandes brev til Ellen Key 4. januar 1898: «Jo, nu begynder den svenske Chauvinisme at grassere som den (kun lidt mere seminaristiske) norske. Læste De en ung Docents Foredrag om Svenskerne som Jordens første Folk, det eneste Adelsfolk, der havde den germanske Races blaa Blod i sine Aarer.»

Et eksempel på utvannet bruk er overskriften «Med blått blod i årene» i Drammens Tidende 27. august 2015, om fotballspilleren Bjørn Gulden og hans far og morfar i samme bransje. Vi har altså en slags fotballadel.

Noen dyrearter, bl.a. blekkspruter, snegler og den navneriktige kongekrabben, har faktisk blått blod fordi de bruker hemocyanin med kobberioner i stedet for det jernholdige hemoglobin til å transportere oksygenet i blodårene. Om sneglens likhet med endel kongefamilier er helt tilfeldig, har jeg ikke kunnet dokumentere.

* Tegning fra Punch 1870, muligvis av Edward Linley Sambourne
Blått blod

Kreti og pleti

com an 1830 a constable's misc

engelsk: every Tom, Dick and Harry; tysk: Krethi und Plethi

Blanding av litt av hvert, bra og dårlig, kanskje helst dårlig, mest om folk. Kreti og pleti antas å være leiesoldater eller elitesoldater i Det gamle testamente. Det forekommer i 2. samuelsbok, 1. konge-bok og 1. krønikebok.

Antagelig var det to folkeslag i Levanten, ofte fremstilt som kretere og filistere, men teoriene om dette er mange. I bibeloversettelsene fra 1930 og 1978 var ordene byttet ut med «livgarden», men uttrykket var innarbeidet nok til å leve igjennom hele århundret uten bibelstøtte og nå er det tilbake i 2011-oversettelsen som kreterne og pleterne. Det hører med blant de typer lydgjentagende uttrykk kalt reduplikasjon (fordobling), som både er morsomme og på en pussig måte beskrivende (som f.eks. hulter til bulter), og som har sin egen seiglivethet.

Kreti og pleti er brukt metaforisk om «blandet selskap» siden Luthers oversettelse (Duden, Redewendungen 2012), men med økende negativ betydning. Det er nøytralt brukt i en artikkel i avisen Den Norske Rigstidende 8. april 1818: «Inddragelse ere udferdigede, ikkun vil bestaae i Forskrivelser fra kreti og pleti om at skjenke Banken 900,000 Speciedalere […]», og mer nedsettende av Wergeland i Stockholmsfareren No. 2 fra 1837: «O du kadukke, infame Karl, du Solvolds Gjenganger! du Duusbroder med Kreti og Pleti! du falske og fejge Folkeprofet! du skjændige Kalumniant, ugilde Pasqillant og lumpne Insinuant! du Akkevitdrikker og Myseostæder! du rasende gale Politikus og politiske Harlekin! du moralske Smitte! du dyrebare Gjenstandes afsindige Talsmand! du Machinatør! du Usling! du forvirrede Hjerne! Kujon! politiske Renomist! du politiske Røver! du stinkende Pestilentse! du! o du! du Du! —». Av fornærmelsene jeg forstår her, er nok myseostspiser den verste.† Det er forøvrig journalistene ved «den gentile norske Smudspresses Blad Intelligentz-skandalen» (som nok skal være Den Constitutionelle) som fabulerer over hvordan man best kan fornærme en forfatter (som nok var Wergeland selv, se Beyer 1946).

Et eksempel på at kreti og pleti ikke bare brukes om mennesker, kan vi lese i Uniform mai 2007 om innredningen til Det Norske Videnskaps-Akademi: «Akademiet legger store ressurser i å holde bygningen ved like. Huset er svært flott, men allikevel ikke stivt. Det er litt kreti og pleti av møbler her, synes Sirevåg.»

Det engelske oversettelsesforslaget, som bare er delvis dekkende, har kilder tilbake til 1657. Shakespeare kaller dem «Tom, Dick, and Francis» i Henry IV, Part I (1597), men det er prinsen Henry V som sier dette, og han gikk under navnet Harry så det er ikke utenkelig at Shakespeare av den grunn gjorde et spill på et allerede kjent uttrykk.

†Wergelands skjellsord kan i stor grad gjenfinnes i Moths ordbok fra ca. 1700:
Kaduk/adj./Er af fransk. kaldes Ude øde. [utdatert, forfallen]
Dûs-broder/en/kaldes den, som har drukken dûß med anden.
Kalumniant/en/kaldes en bagvasker.
Paßkvil/en/Er et skrift, hvori got folk udrabes, og angribes pâ deres gode nafn og rygte.

Insinuant, innsmigrende, slesk; som bruker insinuasjoner [fra SNL]
Machinatør (fr. av lat. machinator, anstifter) renkesmed, intrigemaker [Gyldendals store kons.leks. 1972]

* Illustrasjon: Thomas Hood fra The Comic Annual 1830

Kreti og pleti

Tatt på sengen

com an 1838 j scott all have their exits and their entrances

engelsk: taken by surprise; tysk: aus allen Wolken fallen

Å bli overrumplet, svært overrasket. Man kunne tro at den som blir tatt på sengen, befinner seg i feil seng, for eksempel nabokonens (in flagranti), eller i det minste at man befinner seg til sengs når noen kommer og tar en. Det siste er også riktig nok (se f.eks. Nynorskordboka): Uttrykket kommer antagelig fra noe så greit som at man får besøk før man har stått opp og dermed ikke er forberedt på å ta imot gjester. «Det var et Norge som knapt nok var blitt vekket av søvnen som ble tatt på sengen natten til 9. april. De fleste fortsatte å gni seg i øynene i lang tid etterpå», skriver Jo Benkow i Vendepunkt (1990).

At uttrykket nå hverken behøver å ha noe med morgenen eller sengen å gjøre, viser journalist Hanne Fedje i DN 18.06.2015. Overskrift med ingress lyder: «Tatt på sengen av oljeprisen: – Vi visste ikke hvor den stoppet. Usikkerheten har vært til å ta og føle på, erkjenner sentralbanksjef Øystein Olsen. Torsdag svarte han på nedturen med å kutte renten.» Hvis du leser dette en gang til med vrangvilje, blir det riktig så pussig.

Mer i tråd med frasens antatte opphav kan vi lese i Ludvig Holbergs Almindelig Kirke-Historie fra 1738: «Kirke-Betientere og andre Folk havde Sædvane, den første Dag efter Paaske at gaae om Morgenen tilig ind udi Huse, og der at tage dem, som de funde paa Sengen, for at føre dem nøgne igiennem Gaderne til Kirken, hvor de satte dem i den Positur paa Alteret og sloge Vand over dem. Videre ginge de ogsaa den 1 May, for at gribe Folk paa Sengen, og pante dem, saavel udi deres Klæder som Huusgeraad.»

Hos Holberg blir frasen å bli tatt på sengen knapt billedlig i det hele tatt. Det er den til gjengjeld i Erik Munks rapport fra felttoget mot en svensk okkupasjonsstyrke som hadde besatt Trondhjem under syvårskrigen i 1564, her gjengitt fra Ludvig Daaes bok Krigen Nordenfjelds (1872): «Claudius Gallus, som just befandt sig i Throndhjems By, fik af Flygtningerne fra Agdenes Budskab om den overhængende Fare, saa at Erik Munk til sin store Ærgrelse gik glip af at kunne ‘tage ham paa Sengen i Byen’». I en fotnote like før skriver Daae at anførselstegnene betegner Erik Munks «egne Ord i hans endnu bevarede (utrykte) Rapport om toget.» Rapporten ligger formodentlig fortsatt og støver ned i Det Kgl. bibliotek i København, men Munk ville neppe benyttet en slik selvlaget metafor i sin rapport til kongen, så jeg antar at uttrykket er godt etablert på denne tiden, men finner ikke eldre spor.

* Illustrasjon: J. Scott, i Thomas Hoods The Comic Annual 1838

Tatt på sengen

Alfons

alfons
Fra H. Cavlings bok Paris (1899)

 

engelsk: pander, pimp; tysk: Zuhälter

Mannlig hallik, noe utdatert, men i Danmark er det fortsatt et gjengs strafferettslig begrep (alfonseri). I andre utgave av Tysk–dansk-norsk Haand-ordbok (Kaper red.) fra 1885 er oversettelsen av Zuhälter «en, der ledsager offentlige Fruentimmere». I tredje utgave, som utkom i 1895, er det blitt soutenør og alfons.

Alexandre Dumas d.y. (utenomekteskapelig sønn av sin mer berømte far med samme navn) er ansvarlig for å ha gjort det i Europa relativt vanlige navnet Alfonso/Alphonse til allmenn benevnelse på en hallik i Norge/Danmark og visstnok i Polen. I 1873/74 skrev han skuespillet Monsieur Alphonse som må ha gjort inntrykk.

Dumas d.y. er nok mest kjent for romanen Kameliadamen (1848, oversatt i 1883), som igjen er utgangspunktet for Verdis La Traviata. For god balanse, kanskje, var kameliadame lenge betegnelse på «elegante damer med tvilsomt rykte» (SNL), noe man finner flere eksempler på i aviser fra forrige århundreskifte. Alfons var mer slitesterkt, selv om det nok mest brukes for koloritt i dag.

I Flekkefjordsposten 14. desember 1909 under overskriften Et Lystmord i Berlin beskrives et funn av en kvinne i Spree som har ligget der i 8–14 dager: «Det var Søndag Formiddag […] Det eneste, man foreløbig ved, er dette, at den Dræbte har været 30–40 Aar gammel, og at hun havde blondt Haar; man antager, at det er en prostitueret Kvinde, og at Morderen er en Alfons; men de Holdepunkter, man har for denne Antagelse, er forøvtit [sic] fullstendig  meget løse og let omstødelige.» (Flekkefjordposten mente nok det var en saftig god historie, så de trykket liksågodt nyheten uendret 2. april 1910 også. Fortsatt var det «Søndag formiddag».)

Navnet er fortsatt knapt i bruk i Norge; ifølge ssb er det under 50 som heter en av variantene  av det, og den kanskje mest kjente Alfons, barnebokfiguren Alfons Åberg av Gunilla Bergström, ble her omdøpt til Albert.

Alfons

Ikke på min vakt

utkledd rev  med babyer og gjeter

engelsk: not on my watch; tysk: nicht unter meiner Aufsicht

Engelskspråklig idiom som kanskje er i ferd med å bli en norsk klisjé. Det er i alle fall slagordet til TV-aksjonen 2015. Betydningen er ikke mens jeg passer på, eller ikke så lenge jeg kan gjøre noe med det og TV-aksjonen ønsker nok å gi bidragsyterne en følelse av ansvar og påvirkningskraft. Amerikanske fjernsynsserier blir gjerne direkte oversatt slik til norsk, i stedet for f.eks. ikke så lenge jeg har noe jeg skal ha sagt, som vel er hvordan uttrykket like gjerne kunne vært. Det er en tøffing-kommentar, som skal vise at man faktisk kan forhindre noe i å skje, men kanskje også bare så lenge man er stemplet inn på jobb.

Google books gir ingen treff før 1970-tallet, og det er ikke oppført i vanlige oppslagsverker og klisjé-leksika. Noen kilder hevder det er et nautisk opphav, muligvis fra marinen, der døgnet deles inn i vakter, og vakthavende har et særlig ansvar for hendelser i denne perioden. I 1981 var det en kampanje mot narkotikabruk i den amerikanske marinen med mottoet: «Not on my watch, not on my ship, not in my Navy!». Det har ikke alltid en utvedydig positiv betydning på engelsk, som her i Naval Leadership av K. Montor (1987): «The individual who always has an alibi for his actions is communicating; he is sending the message that his paramount concerns are self-intrest and dodging responibility. The officer who chronically uses excuses  ‘Not on my watch,’ ‘Mr. Gish’s division was supposed to do that’».

På diskusjonsfora er det også en del tolkninger av uttrykket til å innebære en slags kontortidsbegrensning for når noe ikke er greit at skal skje, som også finnes i litteraturen (Stiehm 1981): «Perhaps the moderate position was one that went, ‘Its’s fine, but not on my watch.’ That is, ‘It’s all right in principle, but I don’t want anything to do with it.’» Det er likevel overveiende den ansvarsfulle betydningen som dominerer som forklaring, og John Kerry benyttet det slik i en tale om spørsmålet om et atomavfallsdepot i Nevada i sin presidetkampanje i 2004: «My message to Nevada is very simple: Yucca Mountain? Not on my watch will not happen. No!» Ikke at det hjalp Kerry stort.

Gunnar Thommessens oversettelse av Herman Wouks: Mot storm fra 1976: «Heldigvis har Personellavdelingen ikke noe med alarmberedskapen å gjøre. Det skjedde ikke på min vakt. Men det skjedde» er det første vi kan finne av dette uttrykket på norsk i NB.

Det er enn så lenge lite brukt i norsk skjønnlitteratur, men noen unntak er det jo, som Willy Ustads Jaget vilt (1995): «Har du hørt den gamle purkens bønn, spurte Wilson beskt,  den lyder: Herre, vær så snill, ikke på min vakt!»

Det er nok ikke helt den ønskede assosiasjonen Regnskogfondet håper på.

Ikke på min vakt

Utakk er verdens lønn

fugleskremsel med paraply

engelsk: no good deed goes unpunished; tysk: Undank ist der Welt(en) Lohn

Talemåte for at man ikke blir verdsatt for sine anstrengelser. Verden er for så vidt ingen arbeidsgiver, så ingen burde være overrasket, særlig ikke om du er arbeidsledig. Et ubehaglig spørsmål melder seg jo fort straks man holder det opp mot et annet uttrykk, nemlig om man får lønn som fortjent.

Catullus (ca. 84 til 54 fvt.) skrev i et bittert epigram (dikt 73): «Omnia sunt ingrata», som vel betyr alt er utakknemlighet og oppgis på enkelte tyske nettsteder som opphavet til uttrykket. Hvor lønnen kommer fra er litt uklart. Hele teksten lyder i Johan Grip / Henning Hagerups oversettelse (1996):

Ikke vent takk fra noen i verden,
tro ikke at noen kan opptre anstendig.
Forvent bare utakk, tro ikke på godhet,
den sliter deg ut og er bare i veien.
Selv har jeg fått mitt dypeste sår
av hun som i meg fant sin eneste venn.

Talemåten er utbredt på tysk, og et nærliggende uttrykk skal ifølge Bevingede ord (2012) finnes som kommentar til et annet ordspråk i den svenske samlingen til Grubbe (1665). Eldste funn ved søk i NB gir treff på en bok av Hans B.A. Borch fra 1751 med tittel: At Verdens Løn er ondt for godt … og i Billed-Magazin for Børn fra 1839 heter et oppbyggelig eventyr Utaknemmelighed er Verdens Løn. Senere blir det mange treff, for slik kan det vel føles støtt. Som i Torbjørn Færøviks beskrivelse av den selvoppofrende Lei Feng fra Hunan, som brukte all sin tid på å tjene folket: «Men utakk er verdens lønn. En dag i 1963 fikk Lei Feng en telefonstolpe i hodet og døde. Siden den gang har Lei tjent som modell i tallrike kampanjer for god moral.» (Drømmen om Asia, 1998.)

Ordet utakk (uten å blande inn noe om lønn) er med i oversettelsen av Luthers kein dank i salmen Vor Gud han er så fast en borg, i hvert fall i Kingos salmesamling i 1689, og muligvis alt ved første oversettelse i 1533. Egentlig burde vi bruke utakk når vi mener det motsatte av takk; selv om ordet har oppføring i ordbøkene er det vel knapt i bruk uten ved denne talemåten eller i sammensetningen utakknemlighet.

Utakk for lønnstillegget, sjef. Det var langt mindre enn jeg fortjente.

* Tegning av J. Leech fra Thomas Hoods Comic Annual for 1846
Utakk er verdens lønn

Klare brasene / greie brasene

hindring c  a hood 1839

engelsk: to pull through, stand the gaff; tysk: durchhalten, über die Runden kommen

Få til noe vanskelig, overvinne utfordrende prøvelser. Bras er et tau til å stille inn (stramme, slakke) råen (en vannrett bom på tvers av masten som råseilet henger i), og slik styre båten. På fransk betyr bras «arm», latin «bracchium», gresk «brakhion» og skal ifølge Bokmålsordboka ha kommet til oss via nederlandsk. Samme røtter har det engelske ordet «embrace». Altfiolinen bratsj har tilsvarende opphav (ikke nødvendigvis via nederlandske sjømenn), og både brasen og bratsjen kan man se for seg at må behandles som en forlenget arm.

Klare brasene er oppgitt som oversettelse av to pull through i Geelmuydens Engelsk-norsk ordbog fra 1886. I NB finner man metaforen først i avisen Fædrelandet 26.02.1881 i en artikkel om «De konservatives træghed» og dertil mangelfulle valgdeltagelse: «En del undlader at møde ved valgene af træghed, og en del undlader det, fordi de ikke vil blande sig ind i det politiske kjævl, men staa udenfor det hele. Kort og godt: de vil være altfor pyntelige mennesker til at gjøre noget saa profant som at møde op og afgive sin stemme paa valgpladsen, skjønt disse godtfolk ofte kan have noksaa sterke politiske sympathier; men de vil ikke komme i sammenstød med noget parti eller nogen person, og derfor ligger de hjemme og tænker, at det bliver de mere djærves sag at klare braserne».

Uttrykket har jevn bruk i litteraturen fra da, til tross for at det blir lengre mellom sjømennene her i landet. Morten Harper: Tegneserien i og utenfor rutene (1998): «En spenningsserie inneholder typisk en standhaftig helt med en morsom hjelper; en eller flere beske skurker; høye verdier som står på spill; fartsfylt jakt i luft, på vann eller land; slåsskamp; skurkens klare overtak; og heltens mesterlige operasjon for å klare brasene.»

Roald Amundsen skriver i Sydpolen (1912): «Og nu stikker de hodet og resten ut, den ene efter den anden. Det der maa være Helmer Hanssen, han som var med paa ‘Gjøa’-ferden. Han ser ut til at greie brasene …». Hanssen er den man i ettertid har funnet ut var nærmest det geografiske polpunktet på sydpolekspedisjonen (60 meter unna), selv plasserte Amundsen sitt målepunkt 760 meter fra det virkelige, som med tidens utstyr for så vidt var bra. I en senere ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen ga Amundsen Hanssen sparken da de var kommet til Alaska («jei hari lang tid hat grunn til misfornøielse med H. Han har ikke åpført sei bra» [sic! sic! sic!], skriver Amundsen i et brev til sin bror), og Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å få penger til billetten hjem.

Det engelske oversettelsesforslaget stand the gaff har et lignende maritimt opphav fra seil og rigg. Opprinnelig betød det å tåle kjeft eller ta støyten for noe, men i dag brukes det generelt om å holde ut og klare seg i en presset situasjon, særlig på amerikansk. Det har også noe alderstegent over seg som klare brasene har på norsk, men mangler det litt nikkerskjekke som i Amundsens bruk ovenfor. Det er mer som Amundsens praksis.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1839

Klare brasene / greie brasene