engelsk: no good deed goes unpunished; tysk: Undank ist der Welt(en) Lohn
Talemåte for at man ikke blir verdsatt for sine anstrengelser. Verden er for så vidt ingen arbeidsgiver, så ingen burde være overrasket. Et ubehaglig spørsmål melder seg jo fort straks man holder det opp mot et annet uttrykk, nemlig om man får lønn som fortjent.
Catullus (ca. 84 til 54 fvt.) skrev i et bittert epigram (dikt 73): «Omnia sunt ingrata», som vel betyr alt er utakknemlighet, og oppgis på enkelte tyske nettsteder som opphavet til uttrykket. Hvor lønnen kommer inn er litt uklart. Hele teksten lyder i Johan Grip / Henning Hagerups oversettelse (Samlede dikt 1996, s. 114):
Ikke vent takk fra noen i verden,
tro ikke at noen kan opptre anstendig.
Forvent bare utakk, tro ikke på godhet,
den sliter deg ut og er bare i veien.
Selv har jeg fått mitt dypeste sår
av hun som i meg fant sin eneste venn.
Talemåten er utbredt på tysk, og «Otack, är […] Dhen allgemeena Werldens löhn» finnes som kommentar til et annet ordspråk i den svenske samlingen til Grubbe (1665, s. 567). Der Welt Lohn er tittel og tema for et dikt av Konrad von Würzburg, som døde i 1287. Verdens lønn er ikke bedre her, «der werlte lôn ist jâmers vol»: Verdens lønn er full av jammer!
Eldste funn ved søk i Nasjonalbiblioteket gir treff i en bok av Hans B.A. Borch fra 1751 med tittel: At Verdens Løn er ondt for godt …, som er nær det samme, og i Billed-Magazin for Børn fra 1839 (s. 226) heter et oppbyggelig eventyr Utaknemmelighed er Verdens Løn. Senere blir det mange treff, for slik kan det vel føles støtt. Som i Torbjørn Færøviks beskrivelse av den selvoppofrende Lei Feng fra Hunan, som brukte all sin tid på å tjene folket: «Men utakk er verdens lønn. En dag i 1963 fikk Lei Feng en telefonstolpe i hodet og døde. Siden den gang har Lei tjent som modell i tallrike kampanjer for god moral.» (Drømmen om Asia, 1998, s. 225.)
Ordet utakk (uten å blande inn noe om lønn) er med i oversettelsen av Luthers kein dank i salmen Vor Gud han er så fast en borg, i hvert fall i Kingos samling fra 1689, og muligvis alt ved første oversettelse i 1533. Det dukker opp Coldings ordbok fra 1626 (s. 15) som «Alting er til wtack/ ingrata sunt omnia», og før det i H.C. Sthen, En liden Vandrebog (1589, s. 100): «Oc der til Wtack haffue». Egentlig burde vi bruke utakk når vi mener det motsatte av takk; selv om ordet har oppføring i ordbøkene er det vel knapt i bruk uten ved denne talemåten eller i sammensetningen utakknemlighet.
Utakk for lønnstillegget, sjef. Det var langt mindre enn jeg fortjente.
* Tegning av J. Leech fra Thomas Hoods Comic Annual for 1846