Tatt på sengen

com an 1838 j scott all have their exits and their entrances

engelsk: taken by surprise; tysk: aus allen Wolken fallen

Å bli overrumplet, svært overrasket. Man kunne tro at den som blir tatt på sengen, befinner seg i feil seng, for eksempel nabokonens (in flagranti), eller i det minste at man befinner seg til sengs når noen kommer og tar en. Det siste er også riktig nok (se f.eks. Nynorskordboka): Uttrykket kommer antagelig fra noe så greit som at man får besøk før man har stått opp og dermed ikke er forberedt på å ta imot gjester. «Det var et Norge som knapt nok var blitt vekket av søvnen som ble tatt på sengen natten til 9. april. De fleste fortsatte å gni seg i øynene i lang tid etterpå», skriver Jo Benkow i Vendepunkt (1990, s. 82).

At uttrykket nå hverken behøver å ha noe med morgenen eller sengen å gjøre, viser journalist Hanne Fedje i DN 18.6.2015. Overskrift med ingress lyder: «Tatt på sengen av oljeprisen: – Vi visste ikke hvor den stoppet. Usikkerheten har vært til å ta og føle på, erkjenner sentralbanksjef Øystein Olsen. Torsdag svarte han på nedturen med å kutte renten.» Hvis du leser dette en gang til med vrangvilje, blir det riktig så pussig.

Mer i tråd med frasens antatte opphav kan vi lese i Ludvig Holbergs Almindelig Kirke-Historie fra 1738 (s. 913): «Kirke-Betientere og andre Folk havde Sædvane, den første Dag efter Paaske at gaae om Morgenen tilig ind udi Huse, og der at tage dem, som de funde paa Sengen, for at føre dem nøgne igiennem Gaderne til Kirken, hvor de satte dem i den Positur paa Alteret og sloge Vand over dem. Videre ginge de ogsaa den 1 May, for at gribe Folk paa Sengen, og pante dem, saavel udi deres Klæder som Huusgeraad.»

Hos Holberg blir frasen å bli tatt på sengen knapt billedlig i det hele tatt. Det er den til gjengjeld i Erik Munks rapport fra felttoget mot en svensk okkupasjonsstyrke som hadde besatt Trondhjem under syvårskrigen i 1564, her gjengitt fra Ludvig Daaes bok Krigen Nordenfjelds (1872, s. 29): «Claudius Gallus, som just befandt sig i Throndhjems By, fik af Flygtningerne fra Agdenes Budskab om den overhængende Fare, saa at Erik Munk til sin store Ærgrelse gik glip af at kunne ‘tage ham paa Sengen i Byen’». I en fotnote like før skriver Daae at anførselstegnene betegner Erik Munks «egne Ord i hans endnu bevarede (utrykte) Rapport om toget.» Rapporten ligger formodentlig fortsatt og støver ned i Det Kgl. bibliotek i København, men Munk ville neppe benyttet en slik selvlaget metafor i sin rapport til kongen, så jeg antar at uttrykket er godt etablert på denne tiden, men finner ikke eldre spor.

* Illustrasjon: J. Scott, i Thomas Hoods The Comic Annual 1838

 

Tatt på sengen

Legg igjen en kommentar