engelsk: work ennobles man; tysk: Arbeit adelt, Arbeit schändet nicht
Arbeid gjør deg til et bedre menneske. Ordet adel er ifølge Falk og Torp fra fellesgermansk: slekt, fornem familie, har samme opphav som norrønt aðal og egenskaper og slektskap med odel. Adelsstanden er (oftest) arvelig og samfunnets høyeste klasse med særskilte privilegier, deriblant nettopp ikke å arbeide. Er det så enkelt å bli adelig som å få seg en jobb, som man deretter bekvemt kan slutte i, gir det en god begrunnelse for den store oppslutningen om slagord som «hele folket i arbeide» og «arbeid for alle» i forrige århundre. Det kan forklare så mangt.
SNL hevder at uttrykket skriver seg fra tittelen på en svensk roman, Arbete adlar mannen, av Marie Sophie Schwartz fra 1859 som ble oversatt til en rekke språk (til tysk alt i 1862, og tysk Wikipedia fører uttrykket heller ikke lengre tilbake), men uttrykket er brukt på engelsk av J.A. Wylie i 1857 (dog avgrenset til at å delta i Guds arbeid «ennobles man») og i Tyskland i hvert fall alt i 1740 i et dikt av Christoph Dietrichs von Böhlau:
Denn da des Pöbels Mund nur blos die Arbeit adelt,
Die seinen Beutel füllt, und Wiß und Anmuth tadelt,
Søk i NB på «Arbeidet adler» gir eldste treff i Jensens Exempelsamling til Brug ved den første grammatiske Undervisning (1870, s. 5). Det skal læres i barndommen og inngår i en tradisjon med nytale for å få mennesker til å tro at det beste ved livet er å slite. Ideen eksisterer i en rekke varianter, for eksempel at lediggang er roten til alt ondt, hvorfor gjøre i morgen, det man kan gjøre i dag og arbeid er det beste tidsfordriv osv. Det hele toppet seg ved konsentrasjonsleirenes motto Arbeit macht frei, (uttrykket ble for øvrig brukt av H. Beta alt i 1845), og om det synes søkt, kan det legges til at Arbeit adelt også var motto for Riksarbeidstjenesten til nazistene fra 1935 som skulle sette arbeidsledige og dagdrivere i sving: «Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit» og, for unge kvinner, «Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst», som det het i propagandaen.
Aristoteles visste likevel bedre: «Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen» (det er dessverre bare en parafrase over uttalelser i Politikk og ikke et sitat). Den tyske tegneren Paul Flora (1922–2009) sa det slik: «Wenn Arbeit adelt, dann bleibe ich lieber bürgerlich».
