En hard negl

Javert er uberørt
En uberørt Javert, fra Les Misérables

engelsk: hard as nails; tysk: knallhart

En tøff, rå, fryktløs eller følelseskald person. Neglen er en hornplate av forskjellig tykkelse og hardhet. Fotsopp kan forårsake ekstra tykkhet, og en hard negl egner seg (muligvis urelatert) som beskrivelse av forbrytere, politikere og vanskelige forhandlingsmotparter. Det må være noe i skjoldfunksjonen de alle har felles for å unngå klemte fingre og ømme tær.

Antagelig er det kommet som en oversettelse av det engelske hard as nails, som etymonline tidsfester til 1828 (jeg finner også to fra dette år: The Sporting Magazine vol 21 og Blackwood’s magazine vol 24). I et kapittel om slang ved en skole (The Blue-Coat boys av W.H. Blanch, 1877, s. 97) hevdes opphavet derimot å være en hard kjeks, cruggynailer, men argumentene Blanch angir er kanskje bare sånn passe overbevisende. Ammer i The Dictionary of Clichés (2013) skriver at uttrykket overtok for hard as stone, hard as flint, som stammer fra slutten av 1300-tallet. Det gir også assosiasjoner til den harkokte sjangeren av kriminallitteraturen.

Etymologisk har nagle og negl felles germansk opphav (de Caprona 2013), mens det er «tå-/fingernegl»-betydningen som etymonline mener at er den eldste av de to. Ammer tar det for gitt at i vårt tilfelle er det nagle, altså spiker som skal tåle hammerslag, det er tale om. I så fall er en hard negl en litt puslete oversettertabbe samtidig som neglens skjoldfunksjon også gir bildet en noe utvidet og faktisk passende betydning.

Holger Drachmann brukte det i Peder Tordenskjold, et «nationalt digt i sytten sange» fra 1880 (Samlede poetiske Skrifter, b4, s. 468):

Og Tordenskjold gør Sejl, han;
han er saa haard en Negl, han;

Jan Otto Johansen skriver i en billedtekst i boken Kald krig og varme vennskap (2000, s. 51): «Israels statsminister Golda Meir var en hard negl. Hun er mer ‘mannfolk’ enn sine mannlige statsråder, sa en av hennes medarbeidere til meg.» Selve bildet er av Johansen og Meir, men det er uklart om dette var et av de varme vennskapene.

I En anarkists fengselserindringer fra 1912, oversatt av Karin Michaëlis, 1926, skriver Alexander Berkman om sine erfaringer fra fengsel der han satt i 14 år for et mislykket, politisk motivert, drapsforsøk på industrimannen Henry Clay Frick i 1892 (s. 148): «– Oh, hvis du kunde få benådning ved å be om det, så vil du ikke? Er det så du mener, Aleck?/ – Ja. / – Du er en hård negl. Hva er det du kaller dig? Narkist? Hård negl.» Aleck, den harde neglen (i originalen: «You’re hot stuff, Aleck»), er selvfølgelig Berkman selv. Boken betegnes fortsatt som en klassiker (Ward 1970, Zinn 2002). Oversettelsen til norsk ble utgitt på Det Norske arbeiderpartis forlag.

Henry Clay Frick, som er samme mann som donerte kunstsamlingen sin for å etablere det fantastiske The Frick Collection i New York, passer i og for seg svært godt selv til betegnelsen en hard negl: Han var en kynisk og skruppelløs forretningsmann som avskydde fagforeninger. Under Homestead strike var han ansvarlig for en så hardhendt behandling av de streikende at han er blitt beskrevt som Amerikas mest forhatte mann (CNBC), og dette var nok bakgrunnen for drapsforsøket. Berkman trengte seg inn på Fricks kontor og skjøt ham på kloss hold; først i øreflippen og så i nakken. Frick falt om mens en annen i rommet fikk tak i armen til Berkman før han kunne avfyre et tredje skudd. I tumultene kom Frick seg inn i kampen og fikk fire knivstikk i beinet før andre kom til og overmannet gjerningsmannen (han må ha ært en elendig skytter). Frick var tilbake på arbeid innen en uke. Streiken dabbet av rett etterpå og halvparten av arbeiderne mistet jobben og den resterende halvpart fikk halvert lønnen sin.

Av annen Frick-kuriosa kan nevnes at hans kone skadet ankelen på en reise de var på i Italia. Forsinket av dette kansellerte de billetten tilbake til USA med passasjerskipet Titanic. En både hard og heldig negl.

* Illustrasjon fra Les Miserables av Gustave Brion, 1862
En hard negl

Legg igjen en kommentar