På stående fot

på stående fot 2engelsk: on the spot, extemporaneous; tysk: stehenden Fußes, aus dem Stegreif

Straks og uten forberedelse. Duden: 7 (2015) oppgir at det er en låneoversettelse fra det latinske stante pede, som i eldre tysk domstolsrett innebar en anke der den dømte stående og umiddelbart måtte protestere mot dommen for at den ikke skulle bli rettskraftig.

Man kan undres over hvorfor det kun er én fot man skal stå på på norsk (og dansk og svensk), og det er nærliggende å spørre hva som skjer på liggende fot. Det gjør seg neppe i  rettssalen  på den ene eller andre måten.

Herman Weigere viser i En Ræffue Bog (Reveboken, 1555) at uttrykket allerede da har fått sin nåværende betydning (selv om sammenhengen tilfeldigvis også er slags rettssak over Mickel Ræff, «den ærløsse tiu»):

Hand pleyer altid at være stolt aff mod,
Wi ville hannem forfølge paa stande fod.
Alt om den skade han haffuer voss giort,
Saa bliffuer han Hengt uden Vestre Port.

Å forfølge noen på stående fot kan umulig være effektivt, men vi kan vel anta at Weigere tilsikter en rettslig forfølgelse. I Qvislin, Solatium Relapsorum (1697, s. 27) faller man faktisk på stående fot: «… de jo paa staaende foed falde ned for deris Gud ok sørge for Synden». Holbergs bruk gir muligvis tilsiktet komikk i Mester Gert Westphaler eller Den meget talende Barbeer (1723, IV,8): «Gak derfor nu paa staaende Fod lige derhen». Gak nu hen er en passant et uttrykk vi sørgelig og til savn har forlatt. Paa staaende foed er oppført i von Aphelens Kongelig Dansk Ord-Bog (1764, s. 127), og fra da forankret i ordbøkene.

Peder Schinnerup, Plan til et Norsk Universitet (1812, s. 111): «Det vilde, i mine Tanker, være en urimelig Fordring, at en Candidat ved Hoved-Embeds-Prøven, foruden Embeds-Studierne, tillige skulde gøre Rede for sine Philosophiske og profane-philologiske Indsigter, forklare Homer, gøre paa staaende Fod astronomiske Beregninger.» Og år for år siden Det Kongelige Frederiks Universitets etablering (i 1811, nå UiO) forventes det stadig mindre av studentene i Norge; det er vanskelig å tro de i våre dager må beherske noe som helst annet enn det å kunne stå på ett ben og protestere.

* Illustrasjon: utsnitt av omslaget til Fr. Schimdts Nach Darwin’s Lehre
På stående fot

Legg igjen en kommentar