Babelsk forvirring / babbel, å bable

Cornelis Anthonisz 1547, Rijksmuseum Amsterdamengelsk: babel; tysk: babylonisches Sprachengewirr

Fullstendig forvirring, språklig kaos. Fra 1. mosebok kap. 11,4 (2011):

«Og de sa: ‘Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’ Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: ‘Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!’ Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.»

Ordet babel skal altså etter GT hatt betydningen forvirring før det ble navnet på hovedstaden i Babylon, og i så fall er uttrykket babelsk forvirring en pleonasme. I Merriam-Webster, etymonline oas. oppgis det som fra akkadisk bāb-ilu, guds port, men andre igjen (f.eks. Mills et al. 1990, s. 81) mener at det faktisk stammer fra et hebraisk ord (bālal) som skal bety forvirring, og i så fall er det ganske forvirrende. Uansett hva som er rett, betyr det utvilsomt det i dag, særlig en språklig sådan. Den eldste bruk jeg har klart å finne, er i Welhavens Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik fra 1832 (s. 85), der han går sterkt imot å fornorske og ta i bruk dialektuttrykk i skriftspråket: «og hvilken Babels Forvirring maatte der ikke opstaae hvis enhver Forfatter paa denne Maade vilde gjøre sit Hjems idiomer gjældende?».

Ludvig Kr. Daa skrev i et politisk skrift i 1846, (s. 7): «Derimod udtrykker det, som hidtil er ytret om ellevte Storthing, kun en babelsk Forvirring mellem to Partier, der afvige i saa meget, at det endog er tvivlsomt om de to forstaa hinandens Mening.» Politikk har ikke forandret seg stort på 170 år. Noe tidligere er det å finne som Babylonisk Forvirring i Morgenbladet 12. januar 1844 der H.J. Hofgaard siterer fra en avhandling kalt Nogle Ord om Agerbrugets Tilstand i vort Fædreneland som skal være utgitt i Drammen 1843. I Morgenbladet 24.1.1849 ser man varianten «babylonsk Vilrede». Morsommere i en anmeldelse av en oppsetning av Daniel Aubers opera L’ambassadrice kan man lese i Den Constitusjonelle 24.01.1861: «Med Puddelhundeskind paa Hovedet fremsagde han sin Rolles italienske Floskler med engelsk Pronunciation, og jeg er vis paa, at en egte Bro[d]er Jack vilde om han fra Galleriet havde hørt ham, hilset ham som Landsmand. Der er stor Forskjel paa en babelsk Tungemaalsforvirring og paa en kaudervelsk Tunge.» (Librettoen er for øvrig på fransk, ikke italiensk, så enten sang han virkelig dårlig eller anmelderen var gått på gjestgiveriet (puddelhundskinn?) i stedet.)

Camilla Collett i Et undersøisk Parlament (1863, s. 8), en vittig fabel der  fisk og skalldyr debatterer enkepensjonene (politikk har igjen ikke forandret seg stort): «Det var et trykt Blad, en avis, der ved et flygtigt Overblik syntes at indeholde de sædvanlige Bladanoncer. Sproget ingenlunde, som jeg befrygtede, et originalt, forhen ukjendt og følgelig ikke for nogen jordisk Sproggransker tilgjængeligt Sprog, det bestod meget mere i en Blanding af alle Nationers Idiomer, men i saa babelsk Forvirring, at jeg mistvivlede om at kunne bringe noget Forstaaeligt ud deraf.»

Ordet babbel, å bable, er oppført likt med betydningen «tale uforstaaelig, pludre, sludre» i von Aphelens Kongelig Dansk Ord-Bog fra 1764. Litt overraskende er det ifølge de Caprona (2013) opprinnelig et lydord, det finnes i en lignende form på fransk, engelsk, tysk, sen latin m.fl. Tilsvarende i OED: «No direct connexion with Babel can be traced; though association with that may have affected the senses».

Arnulf Øverland raljerer i Hvor ofte skal vi skifte sprog? (1948) over Enok Opsunds nye ordliste: «’Hvordan’ bør man ikke si. Det heter ‘åssen’. Og ‘hvorfor’ heter ‘åffer’. Mange mennesker har aldri lært å snakke rent. Det er sinkenes babbel vi skal lære.»

* Illustrasjon: Val van de toren van Babel av Cornelis Anthonisz 1547, Rijksmuseum Amsterdam

[Redigert: Artikkel i Morgenbladet 1844 av H.J. Hofgaard siterer Nogle Ord om Agerbrugets Tilstand i vort Fædreneland lagt til 23. oktober 2016, 3. november 2016: Welhavens bruk lagt til.]

Advertisements
Babelsk forvirring / babbel, å bable

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s