Komme som julekvelden på kjerringa

overraskelse

engelsk: to be caught unawares; tysk: unversehens

En overraskelse. Mange av oss føler nok at vi ikke er helt forberedt på at julen kommer så fort som den gjør, men similen er helt allmenn om hva som helst som  kommer brått på. Finnes i ordspråksamlingen til Peder Syv (1688, s. 113): «Hand kom, som jul-aften paa konen (der hun ej havde lavet nok der til)». Uttrykket har en eim av et folkeeventyr eller noe allment kjent (hva har skjedd? Hvorfor er det kjerringa julen kommer så plutselig på, og hvilken kjerring?), men det er så vidt jeg kan finne ingen kilder som sier noe mer om det. Les videre «Komme som julekvelden på kjerringa»

Komme som julekvelden på kjerringa

Det er bare jul én gang i året

jul bare en gang

engelsk: christmas comes but once a year; tysk: Weihnachten ist nur einmal im Jahr

Det er faktisk bare jul en gang i året. Heldigvis, vil nok noen si. Ifølge Bevingede ord (2012) skal det være vanlig å tillegge «men påske er det hvert år». Klisjeen er åpenbar og uten overført betydning eller tilslørt innhold. Frasen brukes ofte for å tilforlateliggjøre utskeielser som man har dårlig samvittighet for. Les videre «Det er bare jul én gang i året»

Det er bare jul én gang i året

Den nakne sannhet / den usminkede sannhet

engelsk: the naked/plain truth, the unvarnished truth: tysk: die nackte Wahrheit, die ungeschminkte Wahrheit

Klimt_-_Nuda_Veritas_-_1899
Gutav Klimt 1899

Sannheten uten overdrivelse eller tilsløring. Antageligvis fra latin, nudaque veritas i Horats’ carmina (ode) 1,24 (publisert mellom år 30 og 23 fvt.):

Ergo Quintilium perpetuus sopor
urget? Cui Pudor et Iustitiae soror,
incorrupta Fides, nudaque Veritas
quando ullum inveniet parem?

Utallige frase- og ordbøker gjengir varianter av en fabel om Sannheten og Løgnen som tok et bad sammen. Løgnen sto først opp av vannet og tok på seg Sannhetens klær og forsvant. Sannheten valgte da heller å gå naken enn å ta på seg Løgnens klær. Hendrickson i Encyclopedia of Word and Phrase Origins (2008) hevder fortellingen kan spores helt tilbake til Homer.

Ofte personifiseres sannheten som en naken kvinne, som i Gustav Klimts maleri Nuda Veritas, og i andre fabler (se f.eks. i den anonymt utgitte tyske samlingen Neue Fabeln fra 1759, s. 10), men det kan hende det er mest fordi det er en anledning.

I varianten den bare sannhet, som jo betyr det samme, finner vi det i et skrift fra Riksrådet i Danmark til Keiser Maximillian I (Danmarckis Raad supplicerit oc screffuet til Rommiske Keyser, Maximilianum) år 1505 gjengitt (formodentlig oversatt) i Arild Huitfeldts Kong Hansis Krønicke trykket 1599 (s. 223): «Oc giøre Eders keyserlige Maiet: Kierligheder, Naader, oc alle andre, vitterligt, effter som huer Mands kundt er, oc er den bare Sandhed, at i Mands Minde, oc fast altid, da haffuer Suerigis Rigis Raad, oc dis Indbyggere, imod deris Herrer oc Konger deris Eed oc Plict veret forglemmende.» Dette var ett av flere forsøk på å involvere Det tysk-romerske riket på Kong Hans’ side i de mange konfliktene med «Steen Sture oc [etterfølgeren] Herr Suante, sampt deris Anhengere» i Sverige.

I samme miljø, i en annen konflikt, finner vi frasen brukt i brevveksling 21. mars 1814 fra Kong Frederik VI i København til fetteren prins Christian Frederik (senere Christian VIII) i Christiania (her gjengitt fra Sørensen, Kampen om Norge 1871, s. 201): «Bedste Kousin! Øieblikkets Vigtighed, Din og Fædrelandets Stilling kræver, at jeg taler til Dig og forelægger Dig den nøgne Sandhed, og mit inderlige Venskab for Dig gjør mig det til en kjær Pligt.» Den kjære plikten var å fortelle at Norge er tapt og må avstås, noe Christian Frederik som kjent ikke uten videre godtok før han hadde fått noen sommermåneder som norsk konge.

Et par år senere kunne man lese i Det Norske Nationalblad af blandet Indhold (15.2.1817, s. 151) et angrep på Nicolai Wergelands bok Sandfærdig Berettelse om Danmarks politiske Forbrydelser mod Kongeriget Norge signert Nullius addictus: «Bogens hele Tone er bitter; den maatte opvække manges Vrede, og jeg veed ikke, hvem slig en Tone skulde kunne behage. Dersom den nøgne Sandhed ofte føder Had, hvad maa den da ikke, naar den kommer i fiendtlig Rustning med bistert Aasyn? naar den tager skrækkelige Formodninger (vare de end altfor grundede) i sit Selskap?»

Oxford Dictionary of Word Origins (Cresswell 2010, s. 286) hevder uttrykket på engelsk går tilbake til 1300-tallet, men oppgir ingen referanser. Etymonline kildebelegger det til Alexander Montgomerie, The Cherry and the Slae (1585, s. 86): «But truely told the naked trueth», men det står også i Lylys Euphues fra 1578, s. 6: «If these things be true which expirience trieth – that a naked tale doth most truly set fort the naked truth, …». Shakespeare brukte det flere ganger, bl.a. i Henry VI, Part I (II,4 1591): «The truth appears so naked on my side», og i Love’s Labour’s Lost (V,2 1594): «The naked truth of it is, I have no shirt; I go woolward for penance.»

Den usminkede sannhet er en variant som også har vært i bruk en stund, først på norsk (i nb.no) i Frederik Christian Holberg Arentz’ Et Lyksaligt Folk (1760, s. 14): «Jeg tænker, naar man kun forestiller sig tydelig, hvad Laster er, da skal den usminkede Sandhed i sit fulde Lys strax skinne os i Øyene.» For øvrig ble Horats’ nevnte ode oversatt med den usminkede sandhed i en utgivelse fra 1792 (s. 89) av M. Jacob Baden («Professor i Veltalenheden ved Kiøbenhavns Universitet»).

Avisen Statsborgeren 18.5.1837: «De kongelige Gaver blive saaledes ofte omtalte i deslige Blade paa en Maade, der mere synes at tilsigte Majestætens Berømmelse end Fremstillingen af den rene usminkede Sandhed, – og de pøbelagtige Oppositionsblade have stundom været uartige nok til at gribe dem i saadanne smaa Kunstgreb og blotte dem for Publikum.»

Martin Andersen Nexø brukte like godt de begge i Et lille Kræ (1932): «Men saa vil jeg ogsaa for en Gangs Skyld tage mig Lov til at sige den nøgne, usminkede Sandhed!» Da legger han i hvert fall ingenting imellom.

Den nakne sannhet / den usminkede sannhet

Barke sammen / brake sammen / brake løs

A ‘Fair Fight.’ Samuel Lover, from “The Neighbourhood of Dublin,” by John Joyce.

engelsk: to clash; tysk: zusammenstoßen

Fyke på hverandre og slåss, eventuelt bare kraftig krangling eller heftig debatt. Noen ganger barke i hop. Les videre «Barke sammen / brake sammen / brake løs»

Barke sammen / brake sammen / brake løs

Ad fontes

ad fontes

Til kildene på latin. Brukes kanskje sjelden i dagligtale, men hyppig gjest i sakprosa: «hans ad fontes-attytyde var i bunn og grunn p o s i t i v …» (Dørumsgaard: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning, 1979). Selv om det er norske forfattere som anvender termen et stykke tilbake i tid (f.eks. Laurids Nielsen i 1604 og Holberg 1749, begge i latinske skrifter), ser det ikke ut til å komme i bruk på skriftlig norsk før litt ut på 1900-tallet. Les videre «Ad fontes»

Ad fontes

Et bilde sier mer enn tusen ord

engelsk: a picture is worth a thousand words; tysk: ein Bild sagt mehr als tausend Worte

Bilder som er så taletrengte, må være en form for konseptkunst, og lyder ganske slitsomt. Men at bilder kan uttrykke visse ting bedre enn tekst, og også det ubeskrivelige, er vel ikke spesielt kontroversielt. Andre bilder sier absolutt ingenting, hverken billedlig eller konkret.

«Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det ofte. Men det er naturligvis omvendt. Et ord sier mer enn tusen bilder. For viser man frem en tegning eller et foto av et tre, så er det bare dette ene treet vi ser alle sammen. Men sier noen ordet ‘tre’ eller lar oss høre suset av vind mellom grener – så kan vi se all verdens forskjelligste trær for vårt indre øye … Og nettopp fordi vi er medskapende, blir det vi lytter til – eller det vi leser – på en underlig måte også vårt.» (Bringsværd-intervju i Forlagsliv 24.08.2014.)

Tusen ord var en etablert størrelse før bilder ble et sammenligningsgrunnlag. Som i Ibsens Brand (1866): «Ikke tusind Ord sig prenter som en Gjernings Spor», Harildstad: Frå skuggen (1928, s. 49): «Di togn so taus og bleik / meir enn tusen ord imot meg skreik.»

Uttrykket «use a picture. It’s worth a thousand words» dukket opp i en artikkel av Arthur Brisbane om journalistikk og offentlighet i Syracuse Post Standard 28.3.1911 (muligvis siterer han avisredaktøren Tess Flanders). Det ble av naturlige grunner omfavnet av reklamebransjen og levde slik et interessant liv i avisene og på bannere frem til reklamemannen Fred R. Bannard i inflasjonens og amerikansk ånd i 1927 økte det til 10 000 ord (Etymonline hevder en million, men krediterer dette Brisbane). Bannard bestemte også at det var et gammelt kinesisk ordtak «so that people would take it seriously». Raskt ble det attribuert til Confucius, så eksportert og devaluert i nøkterne etterkrigs-Norge der det første eksemplet i nb.no er Martin Rikli, Forunderlige Etiopia (1948, s. 6).: «I tyve år reiste jeg i mitt yrke. / Et eldgammelt kinesisk ordtak sier: / ‘Et bilde sier mer enn ord.’»  I dag er det en etablert klisjé på de fleste språk og altså med tusen ord. Bringsværd har behandlet uttrykket før også, i diktsamlingen I og for seg (1993, s. 43):

HADDE DET ENDA VÆRT NOEN
MENING I DET.

Igår kjøpte jeg et bilde som
snakket. Det sier mer enn tusen
ord, sa han som solgte det.
Idag er jeg helt ør. Jeg har
hengt en duk over bildet. Nå
sover det som en papegøye på
stueveggen

* Illustrasjon: 414 ord

Et bilde sier mer enn tusen ord