engelsk: to clash; tysk: zusammenstoßen
Fyke på hverandre og slåss, eventuelt bare kraftig krangling eller heftig debatt. Noen ganger barke i hop.
Uttrykket er mye brukt om sportsbegivenheter: «Zlatan Ibrahimovic og Per Ciljan Skjelbred kan barke sammen i VM-play-off», lød det optimistisk fra NTB via BT 17. oktober 2015 (det skjedde selvfølgelig ikke), og når politikere krangler: «Fullt kaos i Bergen: Se byrådslederkandidatene barke sammen», vgtv, 5. september 2015.
«Hva det kommer av, er ukjent, sier ordboken. Siden vi ikke bruker ordet barke i andre sammenhenger, og fordi diskusjoner noen ganger kan bli litt bråkete av seg, er det fort gjort å begå feil med både dunder og brak her», skriver Hegge i Aftenposten (2006). Bokmålsordboka skriver riktig nok at ordet er av uvisst opphav, men forklarer det med bære, fare, sette. Norsk ordbok (Guttu) derimot gir et forslag: «muligens avl. av dial. barke, norr. barki strupe; i så fall ‘fare i strupen på’».
Brake sammen regnes i alle språkspalter (Hegge 2006, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ordvakta), UiO 2012, Korrekturavdelingen udatert, NTB/R. Wikstøl i PRprat 2015) som feil eller en ny bruk, muligvis en kontaminasjon med brake løs.
Frasen med barke er likevel ikke særlig gammel i Norge hvis vi skal dømme etter eldste treff i Nasjonalbiblioteket, Haugesunds Avis 1.6.1933: «og det hender det barker sammen til en ordstrid som under alle omstendigheter har sportslig interesse», så i C. Borch-Jenssens minner fra Larvik, Ekko fra min barndomsby (først utgitt i 1935, her fra 2. utg. 1944): «Det var heller ikke noget særsyn i de dager å se berusede guttær eller voksne mennær barke sammen på åpen gate. Nu er det en sjeldenhet.»
Frasen er ikke av fullstendig uvisst opphav heller, den er nok bare fra Sverige. I Svenska Akademiens ordbok (SAOB) på nett (oppslag barka) er Komma barkandes kildebelagt i en tysk-svensk ordbok fra 1749 og fra 1783 siteres «Jag höggen ve öra / Och därmä så barka vi hop te att slåss» (C.I. Hallman: Tilfälle gör tiufven, en vaudeville med melodier av forfatterens venn, Bellman). Den svenske ordboken skriver at sannsynligvis er ordet blitt en billedlig anvendelse av å barke, altså å fjerne bark fra trestammer: «Möjl. är utgångspunkten för denna utveckling att söka i de två likaljudande sv. verben LÖPA, af hvilka det ena betyder springa, det andra lossna (om bark) o. afskala».
Å brake sammen, derimot, har en lengre historie i norsk litteratur. Den finner jeg først hos Hamsun i Redaktør Lynge (1893, s. 233): «Lad det bare brage sammen med den Tiltro, han slog om i en anden Gade.» Andre eksempler er Gabriel Scott, Broder Lystig (1909, s. 125): «… jeg øver i feber, og hører applausen brake sammen som en veldig orkan over mit hode!», J. Kessel, Flyverne (1928, s. 155): «Han hadde sloppet styringen og ventet bare på at de skulde brake sammen». Metaforene er kanskje ikke helt den samme, men jeg synes de er overlappende og den ene er mer en støyende kollisjon der den andre dreier seg om å fly på og flå hverandre, men i mye av dagens bruk er begge gyldige.
Å brake løs, at noe voldsomt setter i gang, gjerne med støy og fynd og klem, finner vi for øvrig først i nb.no hos D. Habel, Øiebliksfotografier (1883, s. 144): «Det var Salmen fra Lützen, Hr. Daae istemte, da han drog ned af Talerstolen og mente, at nu skulde det for Alvor brage løs.» Hulda Garborg bruker det i Et frit Forhold (1893, s. 33): «Det skulde vel aldrig brake løs med den femte derude i Dag?»
I det samme oppslaget (barka) i svenske SAOB kan vi også lese: «barka lŏst (l. lös), börja på allvar, bryta ut», kildebelagt fra 1860, og da kan man jo lure på om kontaminasjonsteorien egentlig kan holde: Hvilken bark har farget hvilket uttrykk (hvis noe)?
Jf. ellers uttrykket å være hardbarket.
* Tegning av Samuel Lover (1797–1868): A ‘Fair Fight’
Redigert 25.7.2017: Endret eldste treff av barker sammen til Haugesunds Avis 1933.
