Julen begynner når den ringer inn. På Kreativt Forum fra 2011 kan man lese at «Det føles bra å ringe julen inn på TV med egne norskproduserte filmer!»
Den 24. desember klokken 17 starter kirkens julefest med høytidsringing med kirkeklokkene før selve helligdagene begynner første juledag. Ifølge NRK 23.12.2011 lytter ca. en halv million nordmenn på lyden av kirkeklokker på radio hver jul (P1 sender et timeslangt program).
Julefeiringen begynner, lik kirkens liturgiske døgn, ved solnedgang, en arv fra jødedommen og basert på skapelsesberetningen i første mosebok kapittel 1: (Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag, osv.). Lukas (2,8) indikerer at Jesus’ fødsel skjedde om natten: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin», som nok er årsaken til tradisjonen med midnattsmesse på julaften. At de ortodokse kristne feirer jul først 7. januar, skyldes kun at kirken deres følger den julianske kalender som har hatt et ulikt antall skuddår enn den gregorianske. Bibelen gir ingen egentlige indikasjoner på selve datoen, men av antageligvis praktiske grunner er siden midten av 300-tallet natt til 25. desember blitt tradisjonen.
I mange land er julaften dagen det pyntes til jul, slik var det visstnok også her før, men nå har det lenge vært tradisjon å pynte på lille julaften i Norge. Det regnes for korrekt å slutte å ønske hverandre god jul og gå over til gledelig jul idet julen begynner, men det er uklart om det har noen egentlig betydningsforskjell og om dette skal være fra julen ringes inn klokken 17 eller fra første juledag. Et par dager inn i julen er fortsatt god jul en brukbar frase.
En fortelling uten oppgitt forfatter i Andreas Munch (red.) For Hjemmet (1863, bind 4 s. 222) er første treff hos Nasjonalbiblioteket (nb.no): «Imidlertid begyndte Kirkeklokkerne at ringe julen ind. Der blev en lydløs Stilhed i Værelset. Ingen mærkede, at Susanne gik ud.»
I Storbritannia ringer de julen inn ved midnatt.
* Tegning av Adolph Tidemand til «For Hjemmet» (1863)