Dette og/eller hint

 misc hood com an 1832

engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das

En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det.

Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon. Maurits Hansen har en interessant anvendelse i  Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere (1827 s. 2): «u og v ere to forskjellige Bogstaver, hiint en Vocal, dette en Consonant.» Det synes som en angivelse av først- og sistnevnte, nærmest og lenger unna.

Det brukes vekselvis med og og eller. Formen dette oc hint har eldste treff i nb.no hos Herman Weigeres En Ræffue Bok (Reveboken, 1555), i omvendt rekkefølge (kanskje for rimets skyld): «Til sin tid baade for hint og dette, / At i voss saa falskelige haffue ladet sette». Se også oversettelsen av Heinrich Müllers Aandelige Spare-Timer (1681): «Om dette oc hint Lifs Forskæl». Dernest med eller i en oversettelse av Qvirsfeld (en bok med tittel: Ny formerede Himmelske Have-Selskab[!] fra 1691, som er en rekke samtaler mellom Jesus og enhver troendes sjel): «Jeg vedstaar det, jeg har self offte holdet an hos dig om dette eller hint Jordiske, som du icke har givet mig.»

Biskop Johan Ernst Gunnerus benytter det i sin bok om natur- og folkeretten fra 1758: «… og undersøger altsaa, hvad for tvangslove der bør iagttages i dette og hint Sælskab». Gunnerus er ellers mer kjent som naturforsker enn som juridisk vitenskapsmann (han var den første som beskrev haifisken brugde). Gunnerus ga også ut en norsk flora i to bind, var professor i hebraisk og selvfølgelig teolog: En mann som drev med dette og hint, med andre ord. I dag har han et bibliotek oppkalt etter seg i Trondhjem og en sterkt trafikkert gate i Oslo.

* Illustrasjon: Thomas Hood, Comic Annual 1832

Redigert 31. oktober 2016: Eldste funn (Weigere 1555) tilføyd.

Dette og/eller hint

Kommentarer til “Dette og/eller hint

    1. Det kan nok hende, pronomenet hin er litt flytende, men kan bety «den annen» på norrønt. Det danske ordet «hinanden» blir jo riktig pussig i lys av dette. Akkurat «hinsides» (og hinsidig, hinmanden, osv.) ser ut til å være nyere konstruksjoner enn «dette og hint». Falk og Torp skriver at hinsides er «influerede» av tyske former som jenseits. Betydningen av Dette eller hint blir da dette eller det andre, som i og for seg gir meninig.

  1. Steffen sier:

    «Hint» er entydig og åpenbart simpelthen intetkjønn av «hin», altså «den der» eller «den andre» til distinksjon fra «denne», er rikelig brukt i litteraturspråk og forekommer stadig ofte, og gjerne til poetisk eller arkaiserende virkning.

Legg igjen en kommentar