engelsk: every cloud has a silver lining; tysk: Jedes Unglück hat auch sein Gutes
Kjekt å si når en lei hendelse likevel har ført til noe positivt, men selvfølgelig fullstendig usant. Mange ting er så galt at et ikke er godt for noe. I farten kommer jeg på sykkeltyverier, gjennomstekte eggeplommer og å tråkke på kråkeboller.
I E. Maus Dansk Ordsprogs-Skat (bind II, 1879, nr. 7295) bind II ser vi «Det er aldrig noget saa ondt, det er jo godt for Noget» og i bind I, nr. 3181 (med en løselig henvisning til Pouch’ Problemata et proverbia moralia fra 1611/1624): «Der er Intet saa galt, det er jo dog godt for Noget». Begge varianter ligner på uttrykket i Holbergs Epistler II (ep. 98, 1748), om kruttets oppfinnelse: «Alle holde for, at Paafundet er skadeligt; saa at den første Inventor af Krud kand heller ansees som en Fiende end som en Velgiører af det menneskelige Kiøn. Jeg selv er og af samme Tanker, skiønt jeg derhos maa sige, at, ligesom intet er saa ondt, at jo noget godt deraf flyder, saa haver denne heel skadelige Invention ført den Nytte med sig …»
I 1820 sto det i Drammens Tidende 7.11: «ihvor ondt det end er, dog er godt for noget». Fra 1850-årene finner man flere forekomster i avisene helt slik det lyder i dag, og det betegnes som et ordspråk av Holmboe i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Bergens Kathedralskole (1855, s. 27). En nyere variant er at det er aldri så galt at det ikke kan bli verre, eksemplifisert av H.K. Fauskanger i et intervju i Aftenposten 4.4.2014: «Jeg dyrker det narrative prinsipp ‘Aldri så ille at det ikke kan bli forferdelig mye verre’. Jeg sendte romanen som føljetong til forlaget, og fikk tilbakemeldinger: Nå må det da snart bli bedre? Å nei, da!»
John Milton skal ifølge Ammer (2013) være opphavsmannen til den tilsvarende engelske frasen i maskespillet Comus (1634, l. 221–222): «Was I deceiv’d, or did a sable cloud / Turn forth her silver lining on the night?» Det var sikkert bare kanonild (med kruttet til Holberg) Milton så gjenskinn av i skyen den natten.
