engelsk: neat freak; tysk: Putzteufel
Å være ekstremt opptatt av et rent og plettfritt hjem er betegnende for en som har støv på hjernen.
Støv på hjernen er debutromanen til Eva Ramm fra 1958. Selv beskriver hun bakgrunnen slik i Prosa (nr. 3/09): «I 1954 flyttet vi til Nesodden og vår første leilighet, i et nabolag med nesten bare ‘gode husmødre’. En stund hadde jeg storrengjøring hver fredag, og gikk på møter i det lokale husmorlaget. Vantro skjønte jeg at det var dødsens alvor å være husmor. Lenge lot jeg som jeg var like ivrig som de andre etter å ha et prikkfritt hjem. Men – var det dette kvinnene skulle bruke tiden sin til? Jeg begynte å notere. Til slutt ble det bok av det … Uttrykket ‘med støv på hjernen’ ble allemannseie, og bidro i flere år til atskillig oppvask mellom ektefeller. Det ble også film av det i 1959, og både bok og film ble store suksesser.
Uttrykket er likevel noe eldre. Først i Sølvskatten ved Elinsjø av Sverre Vegenor (Sverre Nicolaisen) fra 1928 (s. 130): «Nordbøkjerringen har sikkert en god slump støv på hjernen, hun også hvis en skulde falle på å undersøke», men her er begrepet brukt for å beskrive helt generell galskap. Støv på hjernen kunne like gjerne beskrevet en hjerne som er lite i bruk, som i C.J. Hambros barndomserindringer Far og sønn fra 1948 (s. 192), der professor Broch stiller spørsmål til en ung Edvard Hambro: «Synes du det er en fremtid for et livsfriskt begavet menneske å gå å vente på at jeg skal dø og dette professoratet bli ledig? (Det var ingen aldersgrense dengang.) Synes du det er en opgave å gå og samle støv på hjernen – kanskje få én elev i arabisk [h]vert tredje år og ellers bli nødt til å lese begynnelsesgrunnene i hebraisk med nogen teologiske studenter?»
Livets flamme av Elsa af Trolle (oversatt av Lalli Knutsen) benytter det helt i tråd med dagens betydning (1953, s. 41): «Anna greier fint alt sammen alene. Og selv går du alltid med en støvklut i hånden når du er hjemme. Onkel Erik sier du har støv på hjernen.»
Det behøver ikke betegne en tvangslidelse, men et visst hysterisk islett ligger det nok i frasen. Det gjør at det passer fint inn i Hans Sandes oppramsing i Hjernegråt (1997, s. 49): «Originalene hadde jo menstruasjon og før det PMS lunatic med springflo i hypofysen og etter det eggløsning og blei gravide og oppblåste og sårbare og gneldrete og spydde hver dag og fikk anorexi og bulimi og fødselspsykoser og vandra rett inn i ammetåka med kroppen full av hormoner som ikke visste hva de ville og støv på hjernen og husmornevrose helt fram til overgangsalderen. Så det var ikke rart at de følte seg utafor i samfunnet.» Det er best holde seg til ordtaket om at et hjem skal være rent nok til å være sunt, men skittent nok til å være hyggelig.
