Toppen av kransekaken

monument to napoleon G Cruikshank's omnibus 1842

engelsk: the icing on the cake; tysk: das Sahnehäubchen

Det beste av det beste, et høydepunkt. Brukes ofte ironisk.

Kransekake er en stekt mandeldeig (i marsipanslekten) i konsentriske ringer lagt oppå hverandre slik at den smalner oppover og streber mot himmelen som et pyntet Babels tårn. Den øverste ringen – toppen – er altså den minste, men tidligere var det nok vanlig å ha en fin figur oppå der, som man kan lese i L. Dillings Hverdagsmennesker (1880, s. 11): «Men nu kommer det allerbedste, og det skal du faa beholde ganske alene. Det er Toppen af Kransekagen. Damen allerøverst med den røde Kjole er Frihedsgudinnen, sagde Konditoren. Hun er gyselig sød, for hun er lavet af bare Sukker. Du kan gjerne bide Hovedet af hende, det gjør ingenting; men du maa ikke slikke paa hendes røde Skjørt, for det er arsenikholdigt og meget farligt.» Kan skjønne det er stas med sukker, arsenikk og hodeavbiting.

I en slektshistorie (Grønvold 1925, s. 36) omtales en håndskrevet kokebok til en 17-årig pike i Spydeberg fra 1779, der det nevnes en «yderst complicered Taarn-kage» som jo kan være et tidlig spor av kaken. Mandelkrands er med i den første trykte norske kokebok, Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog fra 1831 på s. 94 (rett nok uten eksplisitt tårn, men monteres som tårn i 3. utgaven fra 1839, s. 95). Også Hanna Winsnes har den med i sin første kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1841, s. 318).

Danskene ser på kaken som særdansk, en utvikling av mandelkranser (som har omtrent den samme marsipan/kakedeigen) og, ifølge samvirke.dk, oppfunnet av en konditor i Danmark på slutten av 1700-tallet som overflødighetshorn (en liggende kransekake i form av et vridd bukkehorn fylt med sjokolade og annet godt). På bloggen madamsif.dk gjengis det en oppskrift fra Hans Henrick Petersens Nye Original Dansk Kogebog (1806): «1 Pund Mandler, 1 Pund Sukker, 2 til 3 Æggehvider og Skallen af 1 Citron». Morsomt nok avsluttes oppskriften med en oppfordring om heller å kjøpe kaken hos en konditor, den er for komplisert. Samvirke.dk forteller også i sin artikkel at «Wienerbasserne, kransekagen og andre af konditorens kreationer er Danmarks bidrag til den kulinariske verdenskunst. […] Fortegnelserne over og dokumentation af de danske gastronomiske fyrtårne er bogført på allerhøjeste sted i EU som Danmarks bidrag til den kulinariske verdenskultur». 

I en novelle av Maurits Hansen (muligvis verdens første kriminalforfatter) trykket i Morgenbladet 12.08.1838 beskrives en overdådig oppdekning slik: «En Napoleonskage og Kransekage, Vindruer og – Gud forlade hende, en Annanas! Jesus!» Napoleonskake har ifølge Lomheim Ordomord (2004) for øvrig navn som direkte følge av at sukkerroeproduksjonen i Danmark kom i gang under Napoleonskrigen da landet tidvis var uten sukkerforsyninger. Kransekaken, om dansk, er en svært naturalisert innvandrer i Norge. Den blir vel knapt servert uten en mengde norske flagg (samt smellbonboner inneholdende for store, simpelt utformede papirhatter og ubehjelpelige vitser).

Billedlig som noe mer enn bare det beste med kaken, finner jeg uttrykket først i en lang og svært morsom beskrivelse av en postordresvindel i Stavanger Aftenblad 7.10.1902: «Og saa kommer vi til rosinen i pølsen, toppen af kransekagen, humbugen sat i system, uhyret» (Papas nye uhr).

På Wikipedia beskrives det som en bryllupstradisjon at brud og brudgom setter fingrene på hver sin side av den øverste ringen og løfter. Hvor mange ringer som blir med den øverste er en spådom om hvor mange barn de skal få. Toppen av kransekaken blir da likt med å ikke få så mange barn, eller, hvis det blir svært mange ringer, så er jo ironien tilstedeværende.

* Illustrasjon: George Cruikshank, Monument to Napoleon, George Cruikshank’s Omnibus 1842

 

Advertisements
Toppen av kransekaken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s