engelsk: screw the pooch; tysk: vermasseln
Dumme seg ut. Gjøre en tabbe. Bevingede ord (2012) skriver at det stammer fra landbruket, der skåka er det ene av to drag (skjæker) som hesten står mellom når den trekker. Hvis hesten skiter skjevt, havner det på draget. Videre hevdes det her at uttrykket ble vanlig fra 70-tallet. Frasen er med i Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 og må altså ha hatt utbredelse forut for det. Les videre «Drite på draget»
engelsk: dutch disease; tysk: holländische Krankheit
«Begrepet ‘hollandsk syke’ har vært brukt om de negative virkninger inntekter fra naturressurser har på industriproduksjonen og konkurranseevnen for tradisjonell eksport- og importkonkurrerende virksomhet. Les videre «Hollandsk syke»
engelsk: be taken in; tysk: sich hereinlegen lassen, auf den Leim gehen
La seg lure; tilsvarende å bli tatt ved nesen, gå på limpinnen, gå i baret. Les videre «Gå fem på»
engelsk: elbow room; tysk: Ellbogenfreiheit
Plass til å utfolde seg eller manøvrere; figurativt for ikke å bli holdt fast. Hvorfor denne underarmsknoken har større krav på frihet enn andre knokler, som for eksempel kneet, virker umiddelbart ikke rimelig, men med tanke på alle spisse albuer vi møter er det kanskje naturlig. Les videre «Albuerom»
engelsk: this and that; tysk: dieses und jenes
Brukes omtrentlig lik dette og hint som ukonkret angivelse av forskjellige ting, litt av hvert, ofte mindre vesentlige. Ditt og datt er en paratagme, og kommer antageligvis fra det tilsvarende nederlandske dit en dat og nedertysk dit und dat (se Tryti, Språkets ville vekster 1985, s. 125). Les videre «Ditt og datt»
engelsk: once in a blue moon; tysk: alle Jubeljahre
Noe som forekommer hvert jubelår, skjer svært sjelden, nesten aldri. Egentlig hvert femtiende år. Les videre «Hvert jubelår (jubileum, jubel og jubelidiot)»
engelsk: to be duped; tysk: auf den Leim gehen
La seg lure; tilsvarende å bli tatt ved nesen, gå fem på.
Moth har oppført i ordboken sin (ca. 1700): «Lîm-pinde/de/kaldes pinde, som er besmûrt med fûglelîm, at fange fûgl med». Han har også Lîm-stang: «kaldes en hoi stang, besmûrt med fûgle lîm, hvormed fugl fanges.». Det kommer altså fra en jaktmetode på småfugl. I Hammers Norsk Huusholdnings-Kalender fra 1772 (s. 86) har et oppslag under Aprilis: «Nu og i Maji kan man tiilig om Morgenen og Aftenen ved Lokkefugle og Liimstang bestrøget med Fugleliim udi Marken fange sig adskillige Slags Sang-Fugle, som ere fornøjelige baade Sommer og Vinter.» Les videre «Gå på limpinnen»
engelsk: break the ice; tysk: das Eis brechen
Overvinne sjenerthet eller forlegenhet i sosiale sammenhenger. Få praten igang. Man kan spørre om is er den rette metafor på den brennende ukomfortable følelsen av sosial utilstrekkelighet på et stevnemøte eller i selskapeligheter som går forut for at isen eventuelt blir brutt. Det inngår uansett i symboltradisjonen der kulde som bilde representerer utilnærmelighet og avvisning mens varme er åpne og inkluderende trekk. Les videre «Bryte isen»
