engelsk: to be duped; tysk: auf den Leim gehen
La seg lure; tilsvarende å bli tatt ved nesen, gå fem på.
Moth har oppført i ordboken sin (ca. 1700): «Lîm-pinde/de/kaldes pinde, som er besmûrt med fûglelîm, at fange fûgl med». Han har også Lîm-stang: «kaldes en hoi stang, besmûrt med fûgle lîm, hvormed fugl fanges.». Det kommer altså fra en jaktmetode på småfugl. I Hammers Norsk Huusholdnings-Kalender fra 1772 (s. 86) har et oppslag under Aprilis: «Nu og i Maji kan man tiilig om Morgenen og Aftenen ved Lokkefugle og Liimstang bestrøget med Fugleliim udi Marken fange sig adskillige Slags Sang-Fugle, som ere fornøjelige baade Sommer og Vinter.»
På tysk finnes en snodig bok uten forfatter fra 1594 med tittelen Rennplatz der Haasen mit der Leimstangen (Harenes løpebane med limstang) der flere av illustrasjonene viser et antennelignende fuglefangerutstyr: en høy stang med pinner stikkende ut. I Grimmelhausens Der Abentheuerliche Simplicissimus (1668, kap. 18) er mit der Leimstang laufen brukt overført for å jakte etter piker som en fuglefanger etter fugler; oppføre seg som en forelsket narr. I dag går man på limet i samme betydning som på norsk: auf den Leim gehen.
I svensk er limstång dokumentert i SAOB på 1500-tallet, og i overført betydning skrev Axel Oxenstierna 1635: «Jagh bekenner gerna, att nhär de gråhårige löpa medh limstången, ähr inthe på de unga att förundra». Også her er det tale om å oppføre seg som et fjols og fly etter jentene.
Holberg bruker løpe/gå med limstang i en rekke skrifter med dagens betydning, som i Huus-Spøgelse (1753, akt 2, scene 4): «Ha ha ha! nu fik jeg ham at løbe med Limstangen; thi Manden er alt Fanden i Vold hen i Jylland», eller som i Critiqve over Peder Paars i 4re Skiemte-Digte (1722):
Siig andre, som i Paars Chronologien leeder,
Siig kun paa mine Ord, at det ey andet heeder,
End med en Liimstang gaae, og giøre sig til nar;
Giv ickun kortelig hver Censor saadan Svar.
Det er ellers typisk Holberg å skrive et satirisk dikt som latterliggjør hans eget verk Peder Paars, utgitt et par år tidligere. Begge deler under pseudonymet Hans Michelsen. Det begynner med: «Holdt op Hans Michelsen at skrive saadant meere!»
Historisk har det vært flere billedlige betydninger dannet av å løpe, gå og hoppe med limstang og -pinne i norsk og dansk (se ODS for eksempler). Eldst i nb.no finner jeg limstang brukt i en oversettelse av P. Kegel fra 1661, (Tolff Aandelige Betænckninger, s. 191): «Hand legger icke allene sine Stricker oc Garn for mig, men hand havfer sin limstang, nemlig Lyst til stort Gods, Kierlighed til stort Venskab, Længsel effter stor Ære, oc i Begierlighed til kiødlig Vellyst.» Jeg er ikke helt sikker på hva som menes. Avisen Den Constitutionelle håner 8.9.1836 en utredning om hvorvidt kongen skal benevnes Carl III Johan i Norge eller Carl XIV Johan (som han var i Sverige, og som Den Constitutionelle var tilhenger av): «Det er et ret snurrigt Syn at see Actor og Statsborgeren [en annen avis] løbe i Kap med denne Liimstang, og, dersom Paastanden ikke var altfor ‘fortvivlet’, skulde man fristes til at troe, at Statsborgeren i dette Tilfælde selv havde ‘kjøbt Katten i Sækken’, og ikke gjennemseet Bogen, førend den stødte i Basunen.» Her er det gjøre seg til narr som er budskapet. I Danmark heter det nå oftest å hoppe på limpinden, og selv håper jeg sangfuglene nå får være i fred på marken uten å bli utsatt for stygge pek med lim.
Jeg lurer på en ting: Når kommer Falle i limkrukken?
Vennlig hilsen Nysgjerrig
Sendt fra min iPad
Godt spørsmål: jeg fikk mange treff da jeg søkte, men det viste seg å være i min egen korrespondanse. Først brukt i Norge av selveste Finn Gustavsen i hans oversettelse av W.O. Douglas’ Points of Rebellion, Tid for opprør (Aschehoug 1971). Der er «caguht in a pot of glue and is utterly helpless» blitt til «sitter fast i en limkrukke og er hjelpeløst». Sist brukt i Norge samme sted (i hvert fall i Nasjonalbiblioteket). Det ser ikke ut til å ha slått an, hverken på engelsk eller norsk, for mer enn en håndfull andre treff i Google får man ikke. Vennlig hilsen Klisjeer
[…] Gå på limpinnen 05/02/2016 […]
[…] 1700. Pinner er ellers til stede i andre fuglerelaterte uttrykk, som vippe av pinnen eller å gå på limpinnen, så hvorfor ikke i dette […]