engelsk: be taken in; tysk: sich hereinlegen lassen, auf den Leim gehen
La seg lure; tilsvarende å bli tatt ved nesen, gå på limpinnen, gå i baret.
Uttrykket er en del dokumentert fra 1940-årene. I nb.no er eldste treff i Akershus Amtstidende 16.03.1939 s. 7: «Et dårlig baklys og promillekjørerne gikk fem på. Follo politi hadde bilkontroll på Mosseveien igjen igår». I litteraturen finner vi det først i en oversettelse av Wodehouse’ Penger i skjul (1948, s. 77): «Jeg kan fortelle deg at hun har advart verten og sagt at hennes øyne hviler på ham, og at hvis han prøve å stikke til deg så meget som et forkrøblet kyllingbein, vil han gå fem på neste gang skjenkeretten blir behandlet i kommunestyret.» I Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 (s. 58) er det forklart med å tabbe seg ut. Slik er det også brukt i Arbeiderbladet 17.9.1946 s. 7: «På alle tungemål og dialekter bestilles telegrammer og sannelig må en holde ørene stive hvis en ikke vil gå fem på.» I dag er det nok mer oppfattet som å gå på et pek. Hvordan man kan gå fem på noe annet enn klokkeslett, er uansett ikke særlig selvfølgelig.
Norsk språkråds Råd om språk (Landfald 1983, s. 71) samt Trytis Språkets ville vekster (1985, s. 114) og Marms Slang og sjargong (1962 s. 154) knytter talemåten til kortspillet Rødskjegg/Raudskjegg hvor man får fem straffepoeng for hver tabbe man gjør. Spillet skal ifølge Råd om språk også være kjent som Rev. Ingen av dem gir ytterligere opplysninger, men det gjentas i senere oppslagsverker som Bevingede ord (2012). Som kortspill i Norge er Rødskjegg først nevnt i Ebba Haslunds Tøff kar, Petter (1958, s. 115), men uten å knytte det til frasen gå fem på. Kortspillboken Spillefuglen (1970, s. 123) kategoriserer det under svenske spill (også kalt «Fem opp») og beskriver greit spillets gang. Man begynner med 12 poeng og skal ned til null så fort som mulig. En rekke tabber, unnlatelser og tap underveis i spillet gir fem tilleggspoeng og derav da antagelig uttrykket å gå fem på. Det svenske nettstedet kortspelonline.se (26.5.2014) hevder også en svensk opprinnelse, fra 1920-årene, og foruten å angi reglene skriver de at «[s]peltekniskt är rödskägg en variant av nap (napoleon), som i sin tur är en förenklad form av euchre». Svenska Akademiens ordbok (SAOB) kan i hvert fall tidfeste spillet til en regelsamling fra 1949 (Werner og Sandgren, Kortoxen), men bare ut fra norske funn av uttrykket må det jo være eldre.
Rødskjegg var for øvrig tilnavnet på den tysk-romerske keiseren Fredrik I (1122–1190) Barbarossa, som betyr omtrent det samme på italiensk. Den osmanske beyen Oruç Reis (ca. 1474–1518) ble også hetende Barbarossa. Navnet skal ha oppstått som en misforståelse av tilnavnet Baba Oruç eller Baba Aruj (pappa Oruç) mens han hjalp store mengder jøder med å flykte fra Spania til Nord-Afrika etter Isabella Is Alhambra-edikt. I Europa er Oruç og hans bror Khair ed-Din primært beskrevet som sjørøvere, f.eks. på norsk Wikipedia, men det er en litt snever beskrivelse av mennene som senere ble admiral, Kapudan Pasha, og beylerbey (beyenes bey) og sikret et herredømme over Nord-Afrika for Det osmanske riket som varte nær 400 år. Om noen av disse eller andre rødskjegger har en sammenheng med kortspillet, må man kanskje prøve spillet for å finne ut.
[…] Gå fem på – Kl… on Gå på limpinnen […]