Columbi egg

Columbus_Breaking_the_Egg'_(Christopher_Columbus)_by_William_Hogarth 1752

engelsk: egg of Columbus; tysk: Ei des Kolumbus

En enkel, gjerne overraskende eller genial løsning på noe tilsynelatende svært vanskelig.

Boken Le Vite de’ più eccellenti pittori, scultori, e architettori da Cimabue insino a’ tempi nostri fra 1550 består av en rekke kunstnerbiografier skrevet av arkitekten og maleren Giorgio Vasari. Det regnes som det første kunsthistorieverket i Italia, og er fortsatt et av de mest leste fra renessansen, til tross for et nær fullstendig firenzesentrert ståsted (først i andreutgaven blir venezianeren Titzian – relativt overfladisk – inkludert). En årsak til bokens store utbredelse kan være det underholdende islettet av sladder og (apokryfe) anekdoter, f.eks. om at Giotto malte en flue på maleriet til Cimabue, som den gamle mester kontinuerlig prøvde å vifte vekk, og en fortelling om hvordan Filippo Brunelleschi, arkitekt og gullsmed (pluss 48 andre yrker han, som enhver renessansemann, behersket) vant konkurransen om å konstruere kuppelen på domkirken Santa Maria del Fiore rundt 1420 (s. 307 flg.).

Kuppelen var planlagt større enn Pantheons i Roma (det ble sin tids største kirke), men det var lenge siden noen egentlig hadde hatt kunnskapen om hvordan en slik kuppel faktisk måtte konstrueres. Derfor samlet lauget Arte della Lana (jeg vet ikke hvorfor ullauget var så involvert) mestre fra inn- og utland (ultramontane) til et råd som skulle komme frem til hvordan det skulle bygges og av hvem. Brunelleschi hadde den enkleste løsningen, som fremsto som absurd for rådet: «and here, so it is said, there arose the dispute about the egg, in the following manner. They would have liked Filippo to speak his mind in detail, and to show his model, as they had shown theirs; but this he refused to do, proposing instead to those masters, both the foreign and the native, that whosoever could make an egg stand upright on a flat piece of marble should build the cupola, since thus each man’s intellect would be discerned. Taking an egg, therefore, all those masters sought to make it stand upright, but not one could find the way. Whereupon Filippo, being told to make it stand, took it graciously, and, giving one end of it a blow on the flat piece of marble, made it stand upright. The craftsmen protested that they could have done the same; but Filippo answered, laughing, that they could also have raised the cupola, if they had seen the model or the design. And so it was resolved that he should be commissioned to carry out this work». (Den engelske oversettelsen er basert på en revidert versjon av DeVere fra 1912.) Kuppelen, som består av fire millioner murstein, er fortsatt verdens største av sitt slag, og fikk for øvrig form som minner om et stående egg.

Santa_Maria_del_Fiore Enne-Wikipedia

Femten år etter at Vasaris bok utkom, publiserte milaneseren Girolamo Benzoni boken Historia del Mondo Nuovo (1565) om sine opplevelser og historien til det nyoppdagede kontinentet. Benzoni var en eventyrer som i 1541 søkte lykken i Den nye verden, og reiste i femten år omkring i Sør-Amerika og Karibien blant spanske conquistadorer og handelsmenn. Han kom smårik, men  desillusjonert tilbake til Italia, og skrev en visstnok svært upresis bok om det hele som sitrer av avsky for spanjoler, smålig bakvaskelser og skuffelse mot dem som hadde gitt ham beskyttelse og tilgang til berikelsen (Bandelier 1907). Fremstillingen skal være så vridd og full av feil at heller ikke hans egne øyevitneskildringer tillegges særlig historisk troverdighet, men i sin tid ble den trykket i flere opplag og oversatt til fransk og tysk i 1570-årene. I en tid da Spania fylte skattkistene sine med gull, sølv og indianerblod, var Spania-bakvaskelse velkomment i andre deler av Europa, men muligvis er Benzoni noe undervurdert av ettertiden (Enders/Fraser 1992). Boken (på side 12 flg.) inneholder naturlig nok noe om Christoffer Columbus (engelsk oversettelse fra 1857, s. 17):

«Columbus being at a party with many noble Spaniards, where […] the subject of conversation was the Indies: one of them undertook to say: – ‘Mr. Christopher, even if you had not found the Indies, we should not have been devoid of a man who would have attempted the same that you did, here in our own country of Spain, as it is full of great men clever in cosmography and literature.’ Columbus said nothing in answer to these words, but having desired an egg to be brought to him, he placed it on the table saying: ‘Gentlemen, I will lay a wager with any of you, that you will not make this egg stand up as I will, naked and without anything at all.’ They all tried, and no one succeded in making it stand up. When the egg came round to the hands of Columbus, by beating it down on the table he fixed it, having thus crushed a little of one end; wherefore all remained confused, understanding what he would have said: that after the deed is done, everybody knows how to do it.»

I og med at Benzoni fortsatt befant seg i Amerika da Vasaris bok utkom, må vi vel gå ut fra at Columbus-anekdoten ikke gir Benzoni annen fortjeneste enn som versjonen som ligger til grunn for uttrykket slik det brukes i dag.

Det er ikke spor av uttrykket på norsk/dansk før midt på 1800-tallet. Først hos A.O. Vinje i Tanker ved «En Fjeldbygd» (1852, s. 76): «En Mand udenfor Departementet kunde ikke have vovet Sligt – og havde han vovet det, saa vilde det have gaaet galt; men det maa stikke Noget under som ligner Historien om Columbus’s Æg. I det Usædvanlige og Dristige ligger det Fortrinlige. […] Og Sproget da! – Det er som hugget af et Stykke. Det er det nok ogsaa. Afslibningen er riktignok lidt forskjellig, men Ordforbindelsen – denne Sprogets Sjæl, den er da saa lig som Nogenting.» En Fjeldbygd er bondefortellinger skrevet av departementsfunksjonær og senere futen i Østerdalen, N.R. Østgaard. Vinje roser den som et Columbi egg fordi den banebrytende var skrevet på dialekt, hvilket tydeligvis ga Vinje noe å tenke på.

Det ser ikke ut til å være en klisjé på engelsk, men anekdoten har hatt utbredelse, som illustrasjonen til William Hogarth fra 1752 viser. Mary W. Shelly nevner det i et forord til Frankenstein (1818): «In all matters of discovery and invention, even of those that appertain to the imagination, we are continually reminded of the story of Columbus and his egg», og det også er med i Fitzgeralds The Great Gatsby (1925, s. 8): «They are not perfect ovals – like the egg in the Columbus story, they are both crushed flat at the contact end». Nettstedet wortschaetze til Universitetet i Graz hevder at nyere forskning peker i retning av at selve parabelen har asiatisk opprinnelse, og at den tyskspråklig utbredelsen nok kommer fra oversettelsen av Calderón de la Barcas komedie La dama duende fra 1629 (på tysk Die Dame Kobold). Akkurat det siste er kanskje litt pussig siden både original og oversettelse er lokalisert; Columbus egg går under navnet Hänschens Ei (originalen har huevo de Juanelo. Hänschens Ei ble rett nok også et uttrykk på tysk, og gir en del treff). Jeg antar at «nyere forskning» (Neuere Forschungsergebnissen) gjelder artikkelen Das Ei des Columbus av J.H. Mordtmann i tidsskriftet Der Islam fra 1922, hvor denne påstand fremmes. Tid er som alltid relativt.

En annen som hører kort inn i historien her, er Nikola Tesla og det som er kjent som Tesla’s Egg of ColumbusDet var et apparat han hadde med til Verdensutstillingen i Chicago i 1893, som anskueliggjør induksjonsmotorens og et roterende magnetfelts prinsipper ved et stående kobberegg som spinner rundt sin egen akse.

Det er kanskje ikke så vesentlig akkurat hvem og hvor man skal attribuere løsningen på det stående egget. Uansett blir det bare en variant av Aleksander den stores tilnærming til den gordiske knuten. Det slående ved fortellingen (enten det er en asiat, Aleksander, Brunelleschi, Columbus, Juanelo, Hänschen, Østgaard  eller Tesla), er den laterale tenkningen som ligger bak løsningen. Det er eplekjekt og beundringsverdig, provoserende og irriterende og fullt av gjennomslagskraft.

columbi ägg Nils von Dardel 1924

* Illustrasjoner: Øverst, Columbus Breaking the Egg av William Hogarth, 1752; i midten: fotografi av Brunelleschis kuppel på Santa Maria del Fiore, Wikipedia (Enne, 2006); nederst: Columbi ägg av Nils von Dardel, 1924

Advertisements
Columbi egg

En kommentar om “Columbi egg

  1. […] uløselig problem. Fortellingen om den gordiske knuten er egentlig en eldre variant av anektoten om Columbus’ egg, selv om det sjelden brukes slik i praksis. Av de fem primære biografiene over Alexander den […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s