Yt etter evne, få etter behov

Blind to his own interest hood c a 1833

engelsk: From each according to his ability, to each according to his needs;
tysk: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen

I nyttårstalen 1. januar 2013 sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg: «Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Et samfunn av fem millioner individer – vevd sammen til en nasjon av tillit til hverandre. Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet – skapt av fellesskapet – det er magien i landet vårt.» Stoltenberg definerer det altså som en samfunnskontrakt, selv om noen vil mene at dette er en anelse kontroversielt. Uttrykket er et av arbeiderbevegelsens slagord som går langt tilbake i tid, og attribueres gjerne til forskjellige av dens tidlige forkjempere, og svært ofte til Karl Marx. Les videre «Yt etter evne, få etter behov»

Yt etter evne, få etter behov

Skyte gullfuglen

com an 1838 hood what is worth doing at all

engelsk: to hit the jackpot; tysk: das große Los ziehen

Å ha skutt gullfuglen betyr at man har hatt stort hell, kommet i særdeles heldige omstendigheter.

Gullfugl, brukt billedlig, synes en gang å ha dreid seg om å gjøre et såkalt godt parti, altså å ha giftet seg til penger, eventuelt benevnelse på en man kan nyte økonomisk fordel av, og fuglen trengte slett ikke skytes, bare fås fatt i. Les videre «Skyte gullfuglen»

Skyte gullfuglen

Komme i heisen

epleslang i vindu com an hood 1839

engelsk: to get into hot water; tysk: in Teufels Küche kommen

Å komme (være, sitte) i heisen betyr at man har fått store problemer, ofte med loven. Tilknytningen til rettsvesenet finner vi kanskje igjen i det tidligere uttrykket å komme på straff, altså være i straffeinstitusjon. Les videre «Komme i heisen»

Komme i heisen

Furet værbitt

ja vi elsker

Norge.

Brukes oftest spøkefullt/noe selvironisk: «Det takkes, det værsåsnilles, det smiles, blunkes og holdes dører dagen lang. Noe annerledes enn slik vi oppfører oss overfor andre hjemme i furet værbitt. Noen blir nærmest sprø av alt dette. Jeg må innrømme at jeg liker det.» (Espen Aas: Smil til verden, NRK Urix 22. februar 2014.) Antydningsvis nedsettende: «Hos oss, her hjemme i Furet Værbitt, har hans reinkarnerte tankegods manifestert seg i et ideologisk prosjekt som har som hensikt å bryte ned museenes funksjon som bevarere og ankerfester for det vi måtte ha av dannelsestradisjon i vårt land.» (Odd Gunnar Skagestad: Tilbake til futurismen 2009.) Les videre «Furet værbitt»

Furet værbitt

Elefanten i rommet

elefant røker i uniform

engelsk: the elephant in the room, tysk: am Problem vorbeireden, Der Elefant im Raum

Elefanten i rommet handler om det alle må se, men ingen vil snakke om, og beskriver godt mange følsomme og skambelagte temaer. Ordlyden virker kjent og opplagt selv om det er nytt i norsk, kanskje fordi vi fra før har hatt en rekke andre elefanter, som de rosa, hvite og de som befinner seg i glassmagasin. Les videre «Elefanten i rommet»

Elefanten i rommet

Chickelacke, chickelacke

com an 1838 j scott a cricket ball

En av russefeiringens seiglivede og mindre kontroversielle aktiviteter er gaulingen av en nonsensregle som, selv om den er alderstegen og jeg er litt i tvil om det er så mange som egentlig har den på repertoaret, uløselig er knyttet til den blå-røde tiden rett før eksamen i avslutningsåret på videregående skole: Les videre «Chickelacke, chickelacke»

Chickelacke, chickelacke

Intet nytt fra vestfronten

intet nytt fra vestfronten Birger Imislund

engelsk: All Quiet on the Western Front; tysk: Im Westen nichts Neues

Dette er tittel på antikrigsromanen av Erich Maria Remarque fra 1929, som ble filmatisert året etter. Boken ble først oversatt til norsk i 1955, men en hurtig, dansk oversettelse fra 1929 må ha hatt stor utbredelse, for den er adskillig omtalt i norske aviser på våren 1929, og hvem som er forfatter rakk sågar å bli en av oppgavene i spørreboken til Kolbjørn Fjeld: Hvem vet det? 1250 spørsmål (s. 10) samme år. Les videre «Intet nytt fra vestfronten»

Intet nytt fra vestfronten

Gå for lut og kaldt vann

hood misc c a 1839

engelsk: neglected, left out in the cold; tysk: vernachlässigt werden

Bli utsatt for omsorgssvikt eller følelseskulde; være ignorert; dårlig eller mangelfull behandling.

Moth (ca. 1700) har to eksempler på at uttrykket var innarbeidet på hans tid: «lade ên gâe for lûd og kolt vand» og «jeg skal tôe dig uden lûd og kolt vand». Ut fra det latinske følgesitat (depexum te dabo) skal det siste utvilsomt bety at jeg skal gi deg juling. Men parallelt var bruken altså som den er i dag, se f.eks. oversettelsen av J.F. Regnards Le Joueur (Dobleren fra 1725, trykket i Skuespil til Brug for den danske Skueplads 1775): «Men Meningen paa det er, at Nerine var her nu nyssens, og hun sagde mig reent ud uden Falbala, at Jomfrue Angelique vil i denne Dag holde Jaord med Deres Farbroder, Msr. Dorantes, og at hun vil lade Dem gaae for Luud og koldt Vand». Les videre «Gå for lut og kaldt vann»

Gå for lut og kaldt vann