Chickelacke, chickelacke

com an 1838 j scott a cricket ball

En av russefeiringens seiglivede og mindre kontroversielle aktiviteter er gaulingen av en nonsensregle som, selv om den er alderstegen og jeg er litt i tvil om det er så mange som egentlig har den på repertoaret, uløselig er knyttet til den blå-røde tiden rett før eksamen i avslutningsåret på videregående skole:

Chickelacke, chickelacke, show, show, show
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh
Julekake, julekake, hjembakt brød

Akkurat denne reglen, som er blitt en slags betegnelse på russen, som i Osloby 23. april 2014: «Sjefen for chickelacke vil vise ansvar», ble ifølge Wikipedia  (uten referanse) hørt første gang i 1934, og Dagbladet nevner den først i 1946. I jubileumsboken Studentene fra 1933 redigert av Tryggve Juul Møller (1958, s. 323), kan man lese at det går tilbake til Jacques Francis Ræder, som da – i 1933 altså – «[u]tformet og lanserte russeropet ‘Chickelacke’». Ræder gikk senere hen og ble høyesterettsadvokat og grunnla i 1949 advokatfirmaet som fortsatt bærer hans navn. Jeg håper advokatene der holder ropet i hevd når de vinner de store sakene.

Nonsensregler er sikkert ofte bare det: nonsens. Man kan lure på om det er norsk russ som har bragt det med seg ut i verden eller om det er en tilfeldighet at i basketball er noe lignende, boom-shaka-laka!, blitt en vanlig frase ved slam-dunks, et slags «ta den!»/«in your face!»-utrop, som nå brukes av speakere etter kraftfulle/imponerende mål i flere amerikanske idretter. Utbredelsen her går visstnok tilbake til konsollspillet NBA Jam fra 1993, der dette er en slik sekvens-lyd. Men det er også påfallende at det i funklåta I Want to Take You Higher av Sly and the Family Stone mellom versene tøffes seg med strofen «boom laka-laka-laka, boom laka-laka-laka» (utgitt 1969). Samme år utga Hopeton Lewis en singel på Jamaica med tittelen Boom Shaka Laka, der dette selvfølgelig er refrenget: Boom shaka-laka-laka boom boom boom! En vidunderlig sjarmerende rocksteady-låt, med snåle orgel-lydeffekter, smittsomt godt humør og en avsindig klistereffekt på hjernen (jeg hadde den som vekkerklokkelyd en periode, og resten av dagen gikk i reggaetakt. Jeg fikk selvfølgelig ingenting gjort og måtte gi den opp).

Lewis vant med sin sang i 1970 Jamaica Festival Song (en musikkonkurranse innstiftet av plateprodusenten Edward Seaga, som senere ble landets statsminister), og hvis vi ser på tidligere vinnere hadde låtene titler som Bam bam (1966), og Ba ba bom i 1967. Det ser ut til å ha vært en fordel å putte inn den slags ytringer i tekstene. I dancehall og beslektede sjangere er det nå en jevn strøm av låter som inneholder en variant av boomshakalaka. Det er også en strofe i The Specials’ Man at C&A fra 1980 og brukes hyppig av rappere i USA. I India er det en populær TV-serie for barn (2000/2001) som het Shaka Laka Boom Boom, samt en spillefilm fra 2007. Den indisk-britiske artisten Apache Indian hadde en stor hit med Boom Shack-A-Lak i 1993 og tilsvarende i Sør-Korea et band med navnet Big Bang i 2012. Det er kanskje rett og en slett behagelig lyd for munn og øre?

Stavemåten er selvfølgelig hverken normert eller opplagt, men den litt fremmedartede formen chickelacke gir flere treff i google enn sjikkelakke og chikkelakke til sammen og er også formodentlig eldst. Andre varianter er sikkelakke, skikkelakke, schikkelakke, eller «særskrevet»: sjikke lakke, chikke lakke, med og uten bindestrek, og så videre. Alt er brukbart så lenge det kan lyde onomatopoetisk for kravlende biller.

* Illustrasjon: J. Scott, The Comic Annual 1838

 

 

Chickelacke, chickelacke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *