engelsk: to get into hot water; tysk: in Teufels Küche kommen
Å komme (være, sitte) i heisen betyr at man har fått store problemer, ofte med loven. Tilknytningen til rettsvesenet finner vi kanskje igjen i det tidligere uttrykket å komme på straff, altså være i straffeinstitusjon.
Det har vært i bruk i norsk omtrent like lenge som vi har hatt heiser i landet: Moderne heiser har ifølge Heismontørenes fagforening eksistert siden 1854, men den første godkjente heisen i Norge er registrert fra 1896, (Karl Johans gate 13, samme gård som Svaneapoteket). Første treff på frasen i Nasjonalbiblioteket er i Rasmus Lølands Blodstyng og andre sogor (1895, s. 21): «Det var saaleis berre ein maanads tid sidan han var i heisen med ein stut her nede.» Et annet tidlig treff er hos Norges trolig mest produktive forfatter, Rudolf Muus, i Selmas Hævn (1901, s. 442): «Kunde ikke han selv blive mistænkt for at have forøvet dette Indbrud, han, som før havde været i Heisen for Indbrudstyveri hos Selma.»
En variant med å sitte har vi i oversettelsen av C.B. Davis, Den utvalgte (1938, s. 115): «Ganske enkelt fordi det ikke var naturlig for noen å sitte i heisen slik jeg gjorde og få leve efterpå.» Det gir en overgang til det å sitte fast i heisen med noen, som kan være en klisjéaktig tankeøvelse om hvem man kunne tenke seg å tilbringe en intim og påtvunget stund med om heisen stopper mellom to etasjer. Noen ganger blir dette blandet med å komme i heisen, kanskje fordi det er så lite konkret, og når man tabber seg ut, får trøbbel eller blir avslørt er det lett å forbinde det med noe ubehagelig, klaustrofobisk og problematisk som det å sitte fast i en heis.
Antageligvis har det ingenting med heiser å gjøre, og uttrykket er nok endel eldre enn de skriftlige kildene skulle tilsi, for begrepet er etymologisk forklart av Ivar Alnæs allerede i Bidrag til en Ordsamling over Sjømandssproget (1902): «At være (komme) i heisen, d. v. s. i klemme, i ubehageligheder, er et meget almindelig udtryk paa Østlandet. […] Det er snarere en mindelse om den gamle straf at blive heiset op under raaen hængende i en strop under armene. Der findes et engelsk (amerikansk) sjømandsord haze, som betyder at straffe en ved at paalægge ham særlig haardt og ubehageligt arbeide. Det er jo ogsaa muligt, at det hænger sammen med dette.» I 1903 tar Falk og Torp uttrykket med i sin Etymologiske ordbok over det norske og det danske sprog (Bind 1, oppslaget Heise) med omtrent samme forklaring: «Være i heisen (norsk = være ilde stedt) skriver sig vistnok fra den gamle straf at bli heiset op under raaen med en strop under armene.»
Det er altså et maritimt begrep for en avstraffelsesmetode, som kun har det felles med heiser at det nok kan føles omtrent tilsvarende for motparten som forhandler med Heismontørenes fagforening om lønn og betingelser.