Skvære opp

com an 1838 hood to ladies eyes a round boys

engelsk: set things straight; tysk: in Ordnung bringen

Bli forlikt etter en krangel, bli venner igjen.

Uttrykket kommer fra seilskutene der det å legge skvært, skvære er å stille rærne tverrskips som vel gir et «firkantet seil» sett forfra, noe som sikkert ser ryddig og ordentlig ut for sjøoffiserer, som kan være svært opptatt av den slags. Skværseilet er det samme som råseilet, kjent siden vikingskipene. Fra Peter Egges sjøfortelling En Skibsgut (1892, s. 181): «Den svage bris var agterlig, saa skuden gik for skvære seil». Ivar Alnæs i Bidrag til en ordsamling over sjømandssproget (1902) skriver at det på den tid fortsatt het å brase seilene firkant på orlogsfartøyer, mens man skværet eller la dem skvært i koffardifarten, av det engelske square. Antageligvis var marinen mer konservativ i sine uttrykk, og holdt på det nederlandske vierkant, mens handelsmarinen tilpasset seg at Storbritannia hadde overtatt på havet og at engelsk for lengst var blitt lingua franca til sjøs. Slik sett kan man ofte anta at maritime uttrykk som stammer fra hollandsk og nordtysk er eldre enn dem som er kommet fra engelsk. I tillegg til om seilstillingen brukes skvær i skvære opp blant båtfolket med betydningen å rydde, gjøre rent, som i punkt 10 i Bergens Seilforenings reglement: «Når båten forlates skal den være sjømannsmessig skværet opp».

Skvær er morsomt brukt av den svenske forfatteren, journalisten og sjøkapteinen (koffardikaptein) Ossian Limborg i Tusind og en dag (1903, s. 273): «Den gang baadsmand Rat, naboen min, havde faaet mobiliseringsordren (…) brasede han skjægget skvært, tog en hivende skvær skraa med knob paa, halte skjøderne og satte kurs paa den gamle, rødmalte stuen sin, …». Boken er en snurrig sjangersatire der en «birmansk» minister ved navn Kinvoru Mingui reiser gjennom Norge og Sverige, og beskriver de «europæiske forholde seet gjennem birmanske briller». Tusind og en dag er utgitt på pære dansk i Trondheim på forfatterens forlag, mens forfatteren selv er svensk (hvor mange Ossian Limborger kan det være på denne tiden?). Han er ellers ansvarlig for en sang som i seg selv er en slags klisjé, nemlig En sjöman älskar havets våg (1875), og dukker opp i nettsøk primært som det – og som insektsamler.  

Square up på engelsk har i dag flere betydninger. Opplagt å rette noe skjevt til vinkelrett (for eksempel et bilde på veggen), men også å betale gjeld, litt nærmere det norske uttrykket, og slik brukt av Elias Kræmmer (pseud. for Anthon B. Nilsen) i Fyrgangen (1923, s. 81): «Han fulgte altid den regel straks at skvære op enhver konto». Videre har det betydningen å gjøre seg klar til en krangel eller slåsskamp, square up for a fight: det stikk motsatte av det norske, med andre ord, og slik egnet for artige misforståelser.

Slektskapet til det å gjøre opp sin gjeld, finner jeg eksemplarisk i en annen roman av Elias Kræmmer, Aslyet fra 1928 (s. 93): «Mor Kjølstad kjendte Even Krok fra gammelt, og hun hadde en mellemregning med ham, som hun besluttet at skvære op før hun døde.» Men allerede under den første verdenskrig kan man se skvære opp i den moderne bruk i en orientering om Norges utenrikspolitiske stilling av stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel trykket i Bergens Tidende 5.3.1917: «Det andet klagemaal var at der var skedd et brudd paa kobberavtalen. Ogsaa den side av saken er nu skværet op». Mowinckel, som senere i tre perioder var Norges statsminister, var også skipsreder, og kjente formodentlig godt til den maritime sjargongen.

Se videre oppslaget skvær person.

 * Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1838
Skvære opp

Kommentar til “Skvære opp

Legg igjen en kommentar