Alle og enhver / noen hver

com an 1830 a constable's misc

engelsk: all and sundry; tysk: Gott und die Welt

Alle og enhver er hver eneste en. Dette er en pleonasme, for alle dekker naturligvis også enhver og vice versa.

Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er i forordet på biskop Erik Bredals trykte likpreken over sin forgjenger i Trondhjem, Peder Schjelderup, i 1646 (trykket 1648). Bredal måtte ifølge NBLs artikkel om Schjelderup betale 500 riksdaler til den tidligere biskopen i årlig pensjon for å få overta stillingen, så at prekenen både var inderlig ektefølt og publiseringsverdig kan nok noen hver forstå. Noe tidligere er det brukt en nærliggende formulering i en annen Trondhjems-biskops skrifter, en «Christelig Bedepsalme» til slutt i Anders Arrebos Pestpulver fra 1618, s. 5: «Men hør barmhiertig Fader kier, Du kalder til dig all’ oc huer». Fra 1680-tallet ser man stadig bruk av alle og enhver i Nasjonalbibliotekets rikholdige samling av bryllups- og likvers (det takknemlig er / å rime på enhver), og Holberg anvender det så ofte at vi kan anta en alder tids tro på at alle blir flere av å bli gjentatt med et synonym.

Det nærlydende uttrykket noen hver blir ofte kontaminert med alle og enhver, slik at vi får noen og enhver, men som Per Egil Hegge skriver i språkspalten sin i Aftenposten 7. juni 2004: «‘Noen og enhver’ er det ikke noe som heter, rett og slett fordi det er en selvmotsigelse: Hvis det gjelder enhver, kan det ikke begrenses til å gjelde bare noen.» Hegge er kanskje litt streng, man kan jo intensjonelt ønske å uttrykkes seg litt upresist, og mange slike fraser henger jo ikke alltid helt sammen. Hvorom allting er kan jeg i hvert fall finne eksempel på noen og enhver tilbake til J.F. Vinsnes roman Stortinget Brænder fra 1921 (s. 348): «… kan kanske noen og enhver av os komme til at møte virkeligheten …». Feil eller ei har det vært i bruk i rundt 100 år, og frasesøk gir nær 60 000 googletreff – mer enn dobbelt så mange som noen hver.

Noen hver, altså i betydningen ganske mange, finner jeg som eldste treff i Nasjonalbiblioteket i Nordiske Intelligenz-Sedler 4. juli 1764: «Men at denne Bildning eller Forestilling har en stærk Formue, og sætter Siæl og Legeme i Bevægelse, det kand og nogen hver fatte, som lidt vil tænke om sig». Så vidt jeg kan se, er formuleringen ikke i bruk på dansk, men i Tobiæ komedie fra ca. 1600 finnes varianten til Arrebo «[i]eg kand se eder alle oc huer». Som enda en mulighet for sammenblanding, får vi kanskje være glad den ikke ble utbredt.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual, 1830
Alle og enhver / noen hver

Legg igjen en kommentar