engelsk: old chap; tysk: alter Schwede
Gamle ørn er en spøkefull måte å benevne en god venn på. Et lignende, men enda mer karikert uttrykk, er gamle bardun. Tidligere har frasen vært vanlig som beskrivelse på staute, kraftfulle menn, som i Anders Sørensen Vedels Koning Hans drager ind i Dytmersk (fra Hundredevisebog (1591) vers 10):
Den gamle Ørn oc hannem raand Taare,
hand tog sin gode Hest met Sporre:
Saa foer hand til sit rede hiem,
hand gaff denne Færd saa vel i giem:
Hand agtet denne Spaat at heffne.
Moths ordbok (ca. 1700) har eksempel på oppslaget ørn: «Hand er en gammel ørn», men mer interessant er den latinske oversettelsen han gir: «homo est versutus», en klok, ressurssterk mann. I dag er det vel ikke i bruk uten for skøy, som en spøk med det svulstige bildet i eldre litteratur som vi f.eks. ser i Henrik Ibsens Terje Vigen (1862):
Han spøgte med Byens Børn,
Han svinged Sydvesten og sprang ombord,
Saa hejste han Fokken, og hjem han foer
I Solskin, den gamle Ørn.
Mer som i dagens bruk kan vi lese det i P.O. Brøndsteds Reise-Dagbøger (året 1818, utgitt 1850): «Den 6. December besøgte jeg Goethe. Han var et Par Timer tilforn kommet fra Berka. Hvor glædede det mig at gjensee den gamle Ørn.» Et eksempel fra nyere tid er f.eks. Øystein Lønn i novellen Hva skal vi gjøre i dag (1995, s. 46): «Det dirret i nakken, skuldrene og armene. Ingen fare, gamle ørn, sa Peter. Det går over.»
Det tyske oversettelsesforslaget alter Schwede fortjener et par ord. Det kan være et uttrykk for overraskelse, men brukes også som et karikert gamle venn, altså gamle ørn. I Duden 11 (2013) står det at den muligvis stammer fra tredveårskrigen der kurfysten av Brandenburg, Friedrich Wilhelm, benyttet svenske leiesoldater som underoffiserer. Disse soldatene skal ha gjort seg så populære at det ble en allmenn hilsen.
* Illustrasjon: Alfred Crowquill (Alfred Henry Forrester), Comic Arithmetic 1844
[…] uhøytidlig skrift på internett med nærhet til det muntlige. Bruken virker ganske lik som med gamle ørn (se denne), men altså nyere og […]