Quo vadis?

misca c a hood 1839Quo vadis er latin og betyr hvor går du / hvor er du på vei.

I Johannesevangeliet 13,36 flg. forutsier Jesus at Peter (som egentlig het Simon; Peter er et navn Jesus ga ham: Klippen) skal fornekte ham: «Simon Peter sier til ham: ‘Herre, hvor går du hen?’ Jesus svarte: ‘Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.’ ‘Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?’ sier Peter. ‘Jeg vil gi livet mitt for deg.’ Jesus svarte: ‘Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger[’].» I Hieronymus’ Vulgata-oversettelse: «Dicit ei Simon Petrus: Domine, quo vadis?» Jesus får selvfølgelig rett.

Noen strabasiøse år senere er Peter på flukt fra forfølgelse i Roma, da han møter Kristus på motsatt vei. Igjen spør han: domine, quo vadis? og Jesus svarer at han skal til Rom for å la seg korsferste en gang til. Da vender Peter om og møter sin skjebne som martyr, et endelikt hvor han blir korsfestet opp ned, og klippen kirken er bygget på. Denne historien, fortalt i Peters gjerninger (XXXV), er en apokryf skrevet ca. år 190, og til tross for den poetiske gjentagelsen fra Johannesevangeliet, regnes den ikke som noen hellig tekst. Likevel har fortellingen vært kjent og viktig, ikke minst fordi det ikke finnes spor i bibelen om at Peter noen gang befant seg i Roma (eller overhodet i noe troverdig skrift, ifølge Otto Zwierlein 2013). Men på 1600-tallet ble det bygget en kirke der det antas at Peter møtte Kristus. Den kalles chiesa del «Domine quo vadis», Herre, hvor går du-kirken.

Den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz skrev i 1896 en historisk roman med tittelen Quo vadis: På samme tid som Peter angivelig virket i Roma og keiser Nero hadde igangsatt sine forfølgelser av de kristne, beskrives kjærligheten mellem den kristne kvinnen Lygia og den romerske patrisieren og offiseren Marcus Vinicius. Etter å ha erfart det enkle, kristne fellesskapets dype og åndelige kraft sammenlignet med den romerske dekadente livsstil, velger Marcus Vinicius kristendommen. Dette var Sienkiewicz største suksess og han ble tildelt Nobels litteraturpris i 1905. Romanen er filmatisert syv ganger, hvorav to som tv-serie. 1951-innspillingen regissert av Mervyn LeRoy ble nominert til Oscar i åtte kategorier. Boken ble oversatt til norsk i 1902, og har senere kommet i mange utgaver og på minst seks forlag (i 1902 kom den sågar i to utgaver, hvorav den ene var på nynorsk).

Bibelstedet og Peter-apokryfen fenget naturligvis før Sienkiewicz’ roman (Andreas Munch har f.eks. et dikt skrevet på 1840-tallet som heter Domine, quo vadis?), men senere er det blitt et retorisk spørsmål og standardtittel i sakprosa: Quo vadis America? (F. Balg 1942); Quo vadis NATO? (Tomas Torsvik 1965); Quo vadis universitas? (Håkon Mosby 1971); Verdens beste helsevesen – quo vadis? (Arve Lønnum 1987); Russland quo vadis? (Jan Otto Johansen 1991); Quo vadis, Fidel? (Willy Rasmussen 1998),  og så videre.

*  Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual, 1839
Quo vadis?

Legg igjen en kommentar