Helt i hundre

grimaldi cruikshank

engelsk: bounce off the walls; tysk: aufgedreht sein

Svært ivrig eller oppskjørtet, noen med stort tempo og høy intensitet. Å være i hundre, eller helt i hundre er et sånt uttrykk man har en magefølelse på at er ganske nytt og at det kommer av fart, altså kilometer i timen, som relativt sett er ganske hurtig (særlig før 2000, da 90 km/t var det høyest tillatte på norske veier). Uttrykket gir for øvrig ingen treff på dansk, og noen, men ganske få på svensk ved frasesøk på google.

At det ikke er særlig gammelt, stemmer med tekstsøk i Nasjonalbiblioteket o.a.s., men opphavet fra kilometer i timen lar seg ikke bekrefte. Det kan forsåvidt også være 100 % man er i, og sikkert andre fenomener som kokepunkt osv., men det det er  spekulasjoner. Antageligvis har det vært i bruk en god stund muntlig før det dukker opp på trykk, først i Dagbladet 25. november 1978. I litteraturen er det så vidt jeg kan finne først med i en oversettelse av Carter Browns Forsidepikene (1980): «Vil du jeg skal gi Terry noen tips om hvordan han med sikkerhet skal få deg helt i hundre?», og så i Jón Sveinbjørn Jónssons bokversjon av Tramteaterets Serum Serum (Pelle Parafins Bøljeband 1981): «Leon Latex var i hundre. Han hoppet opp og ned og brølte til de andre».

Helt i hundre er på grunn av sin ordlyd også blitt en annen klisjé, nemlig som ordspill på alt som feires rundt noe med 100. Som Aftenposten 8. oktober 2012: «Vi er helt i HUNDRE! Aftenposten har rundet 100 000 likes og feirer dere ved å åpne vårt digitale arkiv gratis i 48 timer» (men altså ingen kake?), eller Askøyværingen 16. november 2015: «Helselaget helt i hundre. Bordene var fulle da Askøy Helselag feiret sitt 100-årsjubileum». Dessverre brukes det også så fantasiløst at det blir respektløst om mennesker som fyller 100 år (og neppe har så mye fart lenger). Under den blide overskriften «Helt i hundre» kan man lese i Bergensavisen 2. juni 2013: «Å bli 100 år er jævlig, skal jeg si deg. Når du har vært så aktiv som meg, men ikke kan se, lese, strikke eller lage mat mer, da er det dét, konstaterer Birgit Lovise Greve, som nettopp har fylt år.»

I denne ånd er dette naturligvis blogginnlegg nr. 100 på klisjeer.no. Klisjeer helt i hundre, altså. Akk, ja.

*  Illustrasjon: George Cruikshank, fra The Memoirs of Joseph Grimaldi (redigert og omarbeidet av en ung Charles Dickens), 1838

Helt i hundre

Hardbarket, barket

com an 1830 soap-orifics

engelsk: hardcore; tysk: hardcore

En person som er tøff og barsk tvers igjennom.

Å barke, når det ikke er å ta barken av trær, er å gjøre seg hard, og henger antagelig sammen med at bark brukes til garving av lær og barking av seil. Ordet barke finnes billedlig slik i Laales ordspråk (fra 1300-tallet): «J wngdom scal man segh bedhe oc barckæ» (1506-utgaven), og skal forstås som at man i sin ungdom skal gjøre seg forherdet og hard. Moth nevner det samme i ordsamlingen sin fra ca. 1700, men har også dette tillegget: «lignelse vîß, at venne til at lide ont». Ordspråket har hatt lang levetid, for det er også inkludert i Maus samling fra (1879), der som «I Ungdom skal man sig bede og barke».

Holberg beskrev husittene i sin Almindelig Kirkehistorie (1738) slik: «Der siges, at deres Hud af idelige Kriige og Travailler var bleven saa haard og barked, at den kunde tiene til Cuirasser, og at deres Klæder var vilde Dyrs Skind, saa at man uden Skræk ikke kunde ansee dem». Husittene var en førreformasjonsbevegelse i Tsjekkia som ga Luther mye inspirasjon. De kjempet så voldsomt mot den katolske kirken, at selveste Jeanne d’Arc sendte dem brev der hun truet med å innlede et korstog mot dem i mars 1430 (oversatt av A. Williamson): «… if I wasn’t busy with the English wars I would have come to see you long before now; but if I don’t find out that you have reformed yourselves I might leave the English behind and go against you, so that by the sword – if I can’t do it any other way – I will eliminate your false and vile superstition and relieve you of either your heresy or your life». De kunne nok behøve tykk hud, men heldigvis for husittene ble hun fanget av engelskmennene to måneder senere.

Holberg sammenligner Aleksander den store og Karl den XII i Epistler III nr. 221 (1750): «Begge disse store Regentere vare haardføre, og derfore havde særdeeles sunde og stærke, ja ligesom barkede Legemer», og  morsom blir Holberg om advokter i Epistler IV nr. 301 (1749): «thi en Advocat, som dagligen vænnes til at give og imodtage haarde Ord, kand lignes med en hærdet Soldat, paa hvilken intet Skud bider, og kand siges at have en Hud saa barket, at man deraf kunde giøre Rytter-Køllerter eller Støvler». Her har vi også uttrykket herdet, som brukes ganske likt med  med hardbarket.

Barket samskrevet med hard, finner jeg først, med ironisk kondens, i avisen Den 17de mai 4. august 1900: «Høgrebladi hev nok i mansaldrar skjelt ut vinstre i stortinget for alt det vonde dei kunde hitta paa. Men dei hev ikkje meint noko med det. Det hev voro vomfyll og krydde for hardbarka lesarar.» Så i en strofe av Per Sivle i diktet Olavs-Kvæde (Erik Skjalgson) fra 1901:

Der stend ein Flokk
av hard-barka Menn
her ifraa Sole
sin nærmaste Grend

En litt annen nyanse, tilsvarende ihuga, ser vi hos Gunnar Hultgren i Dagbladet 11. mai 2013: «Europas mektigste statsleder – konservative Angela Merkel – var i følge nye avsløringer i Tyskland hardbarket kommunist fram til muren falt». Men hvis dette er sant, viser det bare at selv om overflaten er bearbeidet, stikker det ikke nødvendigvis særlig dypt.

*  Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual, 1832

 

Hardbarket, barket

Alle har et søskenbarn på Gjøvik

alle har et søskenbarn fra gjøvik Vikingen 1910

Æille har et syskenbån på Gjøvik er en vise av Alf Prøysen fra 1969 (melodi av Christian Hartman) som handler om at uansett hvor bra du gjør det, skal noen fortelle deg om en de kjenner (et søskenbarn på Gjøvik) som har gjort det før deg og mye bedre. Det er godt observert av Prøysen og fenomenet trengte et fast uttrykk, men ordlyden gjør at mange feiltolker det til å dreie seg om at verden er liten og at man alltid har noen felles kjente og denslags. Egentlig er det jo bare en variant av Janteloven, som Aksel Sandemose formulerte mye mer vellykket i En flyktning krysser sitt spor allerede i 1933.

De fleste eksemplene på bruken nå bevitner at de færreste har lyttet til sangen; som kong Harald i en tale under gallamiddag i anledning statsbesøk til Belgia, mai 2003: «I Norge har vi en sang hvor det heter at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Mine fettere og kusiner er nok noe mer spredt.» Knut Frydenlund vrir det litt i Lille land – hva nå? (1982, s. 85): «I tillegg kommer de mange personlige bånd mellom Norge og de forente stater. Om ikke alle har et søskenbarn på Gjøvik, så har de i hvert fall slektninger i Minnesota.» Bente Lohne bruker det enda mer snodig i Hjemme er der hvor hjertet er (1993, s. 141): «Jeg tror det er et norsk ordtak – om nordmenn – at ‘alle har et søskenbarn på Gjøvik’. På samme måten kunne man si om kineserne at ‘alle har en onkel med restaurant’.» Javel?

Sangen av Prøysen/Hartman, som er veldig fin, kan man f.eks. høre her på youtube.

(Prøysen ble født 23. juli og ville fylt 102 år dagen etter denne publiseringen.)

* Illustrasjon: Søskenbarna rømmer fra et akvarium på Gjøvik-utstillingen 1910. Tegning fra bladet Vikingen samme år

 

.

Alle har et søskenbarn på Gjøvik

År på baken / år på nakken

bred som en låvedør hood c a 1833

engelsk: years behind sb., years of experience; tysk: jahr zurucklegen; -jährige Erfahrungen

Alder og erfaring kan omtales som år på baken, som var det årringer, kilo eller sittesår som samlet seg bare der. Kan hende er det et spill på å ha noe bak seg som er utgangspunktet, men det blir spekulasjoner.

Eldste funn i Nasjonalbiblioteket er i H. Müllers Aandelige Spare-Timer 1667: «Naturen kiender et Middel imellem Til- oc Aff-tagelse. Et Barn paa 12. Aar tager til udi Krafter, een Mand paa 70. Aar tager aff: hvo der har 40. eller 50. Aar paa Bagen, tager hvercken aff eller til.» Det er hyggelig sagt, men ikke helt slik det føles. Uttrykket er langt eldre, og kan gjenfinnes i den islandske Kjalnesinga saga fra ca. 1300«Eg hefi enn ekki marga vetur á baki», som blir noe sånt som jeg har ennå ikke mange vintre på baken. Geir T. Zoëgas gir det norrøn ordbokstatus i A Concise Dictionary of Old Icelandic (1910): «hafa marga vetr á baki». Vi har kanskje lagret år på baken siden vikingtiden eller lenger.

Et annet sted å legge årene er på nakken. År på nakken er nyere, men på ingen måte mer fornuftig. Eldste treff er i oversettelsen av botanikeren N.J. Anderssons reisebrev til Aftonbladet samlet i En Verdensomseiling (1854), fra en svensk vitenskapelig ekspedisjon i 1851–1853 der han, overveldet av mengdene guano på en øy utenfor Peru, anfører: «thi naar man seer hen til Kvantiteten af Gjødselen, og betænker, at Jorden ikke har mere end 5854 Aar paa Nakken […] saa synes man næsten at kunne være berettiget til den nysanførte Hypothes, som maaske er ligesaa god som nogen anden». Hypotesen han viser til, er vel unødvendig å utdype. På svensk, dermed, har man ifølge SAOB (på oppslaget samka) eksempel siden 1669, men da som år på halsen (som er svensk for nakke). Vi finner årene på nakken også i oversettelsen av Martin Luthers Udførlige Udlæggelse af første Mosebog, bind 2 (1864): «Thi hans blomstrende Ungdoms […] Aar ere forløbne, og han har nu allerede fireogotti Aar paa Nakken». Muligvis syntes ikke oversetteren at det passet seg i et avsnitt om den bibelske Jacobs kyskhet å legge hans alder på den kroppsdelene vi bruker til å sitte på. Det er ingenting i Luthers originaltekst (Über das erste Buch Mose 1527) som egentlig tilsier at det skulle stå noen av delene.

*  Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1833

 

 

År på baken / år på nakken

Pipen skal få en annen lyd

com lat gr tiled in 1890 John Leech

engelsk: to change one’s tune; tysk: ein anderes Lied singen

Ombestemmelse, si noe annet enn før, skifte anskuelse. Blir gjerne sagt når noen omsider kan endre på saker og ting. Piper, som fløyter og orgelpiper, har jo en lyd, og for at den skal bli en annen må det endringer til. Lignende klisjeer er nå skal det bli andre boller og nå skal det bli en annen dans.

Frasen har ordbokoppføring alt hos Moth fra ca. 1700: «Piben har fâedt et andet lŷd. dvs. tingen har faedt forandring.» Det eldste eksempel jeg har klart å finne, er i trønderen Johan Brunsmands Francisci Spirae Fortuifflelsis Historie (1673): «Men det bliffver ikke saa altid, Piben faar omsider en anden Lyd». Teksten er rimelig snurrig, fortvilelseshistorien fortsetter slik: «Samvittigheden kommer omsider til sine sandse igien, vaagner op i en kaald drøm og som en meget bisk og arrig Hund der en tid lang har slummet forskrekkelig paa dem stormer, og med saadan ofverfald Synderen trenger og engster, at hand ikke kand nyde nogen roe oc fred mere derfore.» Brunsmand var en ivrig religiøs polemiker, men hadde et sørgelig liv som nok fylte ham med mye bitterhet. Hans mest utbredte verk, Et Forfærdeligt Huus-Kaars (1674) om omfattende djevelbesettelse i byen Køge ved århundrets begynnelse, var skrevet for å fremme dyd og en puritansk protestantisme, men ble ifølge Dansk Biografisk Leksikon overveiende lest for sin gru og spenning. Dansk Wikipedia skriver i en overraskende verdiladet karakteristikk at «han havde i rigeligt mål sin tids ufordragelighed og overtro», og om hans salmer kan man lese i DBL at de «vel ikke røber stort poetisk talent».

Ammer (2013) trekker en linje for den engelske frasen to change one’s tune fra John Gowers Confessio Amantis (1394, bok 2 strofe 3012): «Now, schalt thou singe an other song» til den nåværende ordlyd funnet i en ballade om Robin Hood fra 1600. Enda tidligere finner jeg det på fransk med samme betydning i Guillaume de Deguilevilles Le Pèlerinage de Vie Humaine fra ca. 1332, strofe 5396: «Ains li chanta d’autre chancon», og det fører en jo straks til Lydgates engelske oversettelse fra 1426, men dessverre fånyttes (selv om det ikke utelukker at frasen er der; Lydgate benyttet Deguilevilles reviderte versjon fra 1355 som jeg ikke finner transkribert, og oversettelsen hans vokste med nær 8000 linjer og er vanskelig å sammenholde).

Sammenkoblingen mellom å synge en annen sang o.l. og at pipen får en annen lyd, ser vi på norsk gjennom Daniel Dykes The Mystery of Selfe-Deceiving (1616): «And therefore […] when he is off the wracke, he begins to sing another note», som i den norske oversettelse Hiertets Self-bedragelse eller Self-bedragelses Hemmelighed fra 1737 lyder: «Saa snart hand derfore er qvit fra Smerten, da faar Piben en anden Lyd». Ludvig Holberg brukte begge varianter, først i Anhang til hans Historiske Introduction (1713): «Men, da den berømmelige Dronning Elisabeth kom at sidde paa Thronen, fik Piben en anden Lyd, og bekom Papisteried sin Afskeed udi Engeland», og så med både tone og sang i komedien Uden Hoved og Hale (1725): «Jeg har kiendt mange Mennisker, der ligeledes har foragtet saadant, men nu synger de en anden Tone. Der kunde ingen være værre end gammel Gunnild tilforn, hun troede hvercken Nøck, Varulv, Nissen, Marre, Underjorske, Hælhest, &c. Hun loe af alle Historier om Geister og Spøgelser, men spørg hende nu; Siden den Tid hun blev indtagen i en Høy, synger hun en anden Sang».

I Arbeider-Foreningernes Blad 16. juni 1849, antageligvis skrevet av Marcus Thrane som på den tid var redaktør, står en kritikk av tollavgiftene, særlig på importerte matvarer, som ble opplevd som en urettferdig og hard skatt for fattige med store familier: «Men saaledes gaar det til i denne Verden, naar visse Klasser af Folket skal have Alt at sige, og de øvrige Intet. Men engang, og maaske snart, vil den Tid komme, da ogsaa Smaafolk faar en Stemme med i Laget; da vil Piben faa en anden Lyd.» Allmenn stemmerett for menn fikk vi nær femti år senere i 1898, for kvinner først i 1913. Man kan undres om Marcus Thrane ville likt å danse etter lyden av dagens demokratiske pipe: Det er fortsatt toll og særavgifter på mange matvarer samt at merverdiavgiften på 15 % utgjør ca. 20 mrd. kroner til staten (beregnet ut fra Regjeringens pressemelding 6. oktober 2011). I 1860 utgjorde statens samlede tollinntekter 2 610 000 speciedaler (mat og alt annet), tilsvarende ca. 782 538 000 i dagens kroneverdi (1860 er det nærmeste jeg kommer; omregning fra specidaler med Norges Banks priskalkulator).

Joseph Goebbels oversatte dagbokinnføring for 21. april 1943 gir et godt bilde på dagens anvendelse, og er fraseologisk faktisk et ganske elegant eksempel i all sin forrykthet: «Vi har fått ubehageligheter fordi et tysk handelsskip har skutt på en svensk båt. Svenskene slår en helvetes alarm. Den aksefiendtlige pressen i Sverige taler i en toneart som den bare kan tillate seg fordi vi for øyeblikket ikke står oss så godt militært. Men bladet vil jo snart vende seg igjen, og da skal pipen få en annen lyd når vi snakker med svenskene.»

*  Illustrasjon: John Leech, P. Leighs The Commic Latin Grammar, 1840

 

 

Pipen skal få en annen lyd

Det politiske landskapet

europemap1870

engelsk: the political landscape; tysk: die politische Landschaft

Den politiske stemning eller tilstand i en avgrenset region på et gitt tidspunkt. Et landskap er billedlig sammensatt; skoger, fjell, jorder, daler og fjorder osv.: alt utmerket å ligne med et område politikken kan være broket og omskiftelig i.

Først finner jeg det i Knud Knudsen, Haandbog i dansk-norsk Sproglære (1856) «Og for det Andet er en Omvæltning en litterær Umuelighed, om saa Alle önskede den, heller idag end imorgen, fordi ‘Folkesproget’ har ligget udyrket i de mange Aarhundreder, siden vi blev et åndeligt og polittisk Landskab under Danmark, saa at det ikke paa en Gang vil kunne rumme alt det Indhold, som efterhaanden er indbragt i det dansknorske Sprog.»

Frasen ser ikke ut til å bli allmenn på norsk før rett etter krigen. Tor Strand, Vår vei heter Nordveien, Norge (1945): «Det er en bok om Norge sett utenfra, ‘klaret av minnet’, steget frem for hans indre øye, høyt rent ubesmittet, ikke som geografisk, men som politisk landskap, som den neste stats vogge og voksested.» Vanligvis er det gjerne snakk om hvordan makten er fordelt mellom de ulike partier og blokker som ligger i det når noen bruker uttrykket. Slik hos Hallvard Rieber-Mohn, Ossietzky – en studie i sivilt mot (1971): «Carl von Ossietzky ble aldri noe partimedlem. Skal han plaseres i det politiske landskap, må det bli i et ingenmannsland etsteds til venstre …»

Klisjeen er lite utforsket på engelsk og tysk, men jeg kan i hvert fall finne den brukt hhv. av James Fenimore Cooper i The Monikins fra 1835, og i Morgenblatt für gebildete leser fra 1849.

* Illustrasjon: Paul Hadol, tresnitt 1870. Satirisk kart over det politiske landskapet under den tysk-franske krig

Det politiske landskapet

Kun akademisk interesse

com an 1832 malthus

engelsk: of academic interest only ; tysk: nahezu bedeutungslos

Av interesse bare for forskningen. Uttrykket brukes gjerne for å beskrive påstander eller problemstillinger som uinteressante for det praktiske liv.

Morgenbladet skriver 29. januar 1864 en artikkel om tysk politikk: «men denne Prøvelse maa foretages saa betænksomt og saa langsomt, at Resultatet af den faar en mere end Akademisk Interesse og kan holde Stand for Europas Forum», som er eldste funn i NB. Frasen henger helst sammen med et «kun (av)» foran for å tydeliggjøre at det ikke er mer; først slik hos Emil Rasmussen i Donna Linda (1916): «alle disse Spørgsmaal har i mine Øjne kun en rent akademisk Interesse.» Likeledes  hos Erik Arentz i Siam (1932): «De øverste samfundsklasser i de buddhistiske lande er skeptiske, for dem er det uopnaaelige nirvana kun av akademisk interesse og i og for sig ikke at tragte efter.»

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual, 1832
Kun akademisk interesse