Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

com lat gr dekket bord 1890 John Leech

engelsk: He who does not work, neither shall he eat;
tysk: wer nicht arbeitet, soll auch nicht essen

Dette prinsipp sto nedfelt i den sovjetiske grunnloven fra både 1918 (artikkel 2, kapittel 5 punkt 18), og den fra 1936 (som Stalin fikk knesatt og som gjaldt til 1977), kapittel 1, artikkel 12: «In the U.S.S.R. work is a duty and a matter of honor for every able-bodied citizen, in accordance with the principle: ‘He who does not work, neither shall he eat.’»  (oversettelse til engelsk fra hhv. marxist.org og Bucknell University ved Robert Beard 1996). Lenin hadde da allerede i 1917 formulert parolen i sin bok Staten og revolusjonen: «Det sosialistiske prinsippet ‘den som ikke arbeider, skal heller ikke ete’, er allerede virkeliggjort, det andre sosialistiske prinsippet ‘en lik mengde produkter for en lik mengde arbeid’, er også allerede virkeliggjort. Men dette er ennå ikke kommunisme, og det avskaffer ennå ikke den ‘borgerlige rett’, som for ulike (virkelig ulike) mengder arbeid gir ulike individer samme mengde produkter» (sitert fra marxist.org).

Det var en gjennomtenkt omformulering av Marx’ prinsipp om at sosialismen i sin høyeste form var et samfunn der ingen skulle tvinges til å arbeide; det ville nemlig alle gjøre frivillig og med glede, etter evne og interesse. Men frem til man kom til dette stadiet, måtte samfunnet som en overgang fra det kapitalistiske system gjennom en mellomfase der man belønnet arbeid etter innsats, men hvor produksjonsmidlene tilhørte arbeideren slik at ingen andre kunne nyte innsatsløst av andres svette. Marx formulerte dette i et brev kalt Kritik des Gothaer Programms til Det tyske kommunistiske parti i 1875, der han kritiserte partiets program og utdypet sin kommunistiske filosofi. Her finnes også uttrykket yt etter evne, få etter behov.

Lenge før dette hadde John Smith, lederen for en engelsk setlerekspedisjon til Virginia, laget en slik lov i byen de grunnla, Jamestown, i 1609. Smith er vel i dag mest kjent fra Disney-filmen Pocahontas, hvor han har fått rollen som den engelske smukkasen (i virkeligheten giftet indianerprinsessen seg med en annen engelskmann som het John Rolfe), her sitert etter Dennis Montgomery i artikkelen Captain John Smith (1994): «you must obey this now for a Law, that he that will not work shall not eat (except by sickness he be disabled) for the labors of thirty or forty honest and industrious men shall not be consumed to maintain an hundred and fifty idle loiterers.»

Ideen kommer hverken fra Smith, Marx eller Lenin, men derimot fra Paulus andre brev til tessalonikerne kap. 3: «Vi arbeidet natt og dag, vi strevde og slet for ikke å bli til byrde for noen av dere. Vi har nok full rett til livsopphold, men vi ville gi dere et forbilde så dere kunne følge vårt eksempel. For da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. Vi hører nemlig at noen blant dere ikke holder orden på livet sitt; de arbeider ikke, de bare går og driver.»

Det er godt å se at også gudløse kommunister kan forene seg med Den hellige ånd!

* Illustrasjon: John Leech,  fra The Comic Latin Grammer, 1890
Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

Kommentarer til “Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

  1. […] Vi finner det i Marx’ Kritik des Gothaer Programms – Randglossen zum Programm der deutschen Arbeiterpartei (1875): «… erst dann kann der enge bürgerliche Rechtshorizont ganz überschritten werden und die Gesellschaft auf ihre Fahne schreiben: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen!» I Marx’ teori representerer formuleringen samfunnet i kommunismens andre fase, etter et mellomspill der arbeid skal belønnes etter innsats. Denne første, lavere form for sosialisme var den Lenin innførte i Russland og Stalin senere skrev inn i den sovjetiske forfatning av 1936 (og som sto slik til 1977) kapittel 1, art. 12: «He who does not work, neither shall he eat. […] From each according to his ability, to each according to his work» (oversettelse hentet fra Bucknell University, ved Robert Beard 1996). Se for øvrig oppslaget Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise. […]

  2. […] Vi finner det i Marx’ Kritik des Gothaer Programms – Randglossen zum Programm der deutschen Arbeiterpartei (1875): «… erst dann kann der enge bürgerliche Rechtshorizont ganz überschritten werden und die Gesellschaft auf ihre Fahne schreiben: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen!» I Marx’ teori representerer formuleringen samfunnet i kommunismens andre fase, etter et mellomspill der arbeid skal belønnes etter innsats. Denne første, lavere form for sosialisme var den Lenin innførte i Russland og Stalin senere skrev inn i den sovjetiske forfatning av 1936 (og som sto slik til 1977) kapittel 1, art. 12: «He who does not work, neither shall he eat. […] From each according to his ability, to each according to his work» (oversettelse hentet fra Bucknell University, ved Robert Beard 1996). Se for øvrig oppslaget Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise. […]

Legg igjen en kommentar