Smør på flesk

mat hood c a 1836

engelsk: gild the lily (butter your bacon); tysk: doppelt gemoppelt

Smør på flesk er et av læreeksemplene på pleonasmer sammen med den ridende rytter til hest og en norsk nordmann fra Norge. I motsetning til disse, hvor gjentagelsen bare er unødvendig og dårlig språk, er smør på flesk en slags moralsk pleonasme, den er ikke språklig unødvendig, den er faktisk og praktisk. Peder Laale er i ett av sine ordspråk fra 1300-tallet inne på noe lignende: «Han tencker swigh som isther eewen smør» (nr. 398 i PL A, 1506). Jeg tror det skal forstås som at den som gnir ister på smør har svikfulle intensjoner. Det ligner, men jeg kan ikke finne noen sammenhengende tråd til dagens uttrykk.

Professor i folkeminneforskning, Reidar Thoralf Christiansen, skriver i boken Gamle visdomsord (1928) at det stammer fra Gudbrandsdalen, i formen «Ein skal ikkje kline smør paa flesk», men oppgir ikke kilder. I bygdeboken Frosta i gammel og ny tid (1918) er «Han legg smør paa flesk» beskrevet blant «nogle av de mest brukelige paa Frosta». Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er i tidsskriftet Norsk skoletidende (1895), som ikke er digitalt tilgjenglig. Først slik i Johan E. Flatsets Konkurrance-jordbruget fra 1905, der den siste utvikling innen gjødsel diskuteres: «Ingen forstandig og praktisk husmor vil finde paa at lægge smør paa flesk eller fladbrød paa kage; thi det er fornuftstridigt.»

Da kan vi jo lese hva den vanligvis forstandige Henriette Schønberg Erken skriver i Kjøkkenalmanakken for 1939: «Å nyte den gule, tykke rømme, søt fløte, det gule, faste smør og den herlige melk. Hvem liker ikke ørret, stekt i dette smør tilsatt rømme, og avkokt ørret servert i suppen med poteter i, og spist med koldt smør, fisk og poteter på flattbrødbiter, og suppen med gressløk i ved siden av. Eller frokost med smør, brød, blandsmør, pultost, gubbost og kokost med melk og kaffe til. Stekt egg og bacon virker nesten som smør på flesk sammen med ovennevnte retter.» Smør på rømme på smør på ost regnes tydeligvis ikke, men jeg må uansett si meg enig; egg og bacon virker overflødig. Det var leserne vel unt, året etter kom krigen til Norge, og uttrykket smør på flesk er nesten fraværende i skriftlige kilder i krigsårene som fulgte.

Senere ble det rikelig med smør på flesk igjen. Klisjeen benyttes i dag både om rent språklige gjentagelser av typen nesoddtangen (se Svein Nestor i Språknytt nr. 3/1996) og om fysisk unødvendige opphopninger, som i artikkelen Advarer mot rengjøringsspray 16. mai 2014 på nrk.no av Tor Risberg: «SINTEFs seniorforsker innen renhold og innemiljø, Steinar K. Nilsen, mener at rengjøringsmidler på sprayflaske er som smør på flesk. – Du trenger ikke kjemikalier til annet enn helt spesielle formål, som for eksempel fastbrent fett.»

Alt dette nevnt, jeg steker helst mitt bacon i litt olje eller smør, jeg. Det er ikke ren hedonisme, pleonasmer hjelper nemlig mot fastbrent flesk.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1832

 

.

Advertisements
Smør på flesk

En kommentar om “Smør på flesk

  1. […] mye i konkret betydning etter at slanke- og sunnhetshysteriet har bredt om seg. For noen er vel smør på flesk ett fett, mens andre er mer nyanserte. Og siden vi går inn i et valgår: stiller man seg […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s