Knask eller knep

the-english-dance-of-death-th-rowlandson-1815-be-not-alarmd

engelsk: trick or treat; tysk: Süßes oder Saures

Del ut godteri eller bli utsatt for rampestreker, det er trusselen fra tusenvis av utkledde barn 31. oktober når den relativt nye tradisjonen Halloween feires i Norge. Egentlig er det det samme som allhelgensaften eller helgamess (all Hallows’ Eve), altså kvelden før allehelgensdag 1. november, til minne om alle helgener og martyrer. Dagen ble ved helligdagsreformen i 1770 av praktiske årsaker flyttet til første helg i november. Alle sjelers dag, som fortsatt feires i Den katolske kirke 2. november, var for alle som «døde i troen», og ble samtidig avskaffet eller slått sammen med allehelgensdag. I noen kirker leser man opp hvem som er gått bort i løpet av året, og det er vanlig å tenne lys på kirkegården.  I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse. Ellers er det vanlig å føre sporene til feiringen generelt til førkristne, keltiske riter (kilder: kirken.no og katolsk.no). Les videre «Knask eller knep»

Knask eller knep

Klin kokos

slassing-drikk-to-menn

engelsk: completely bonkers; tysk: völlig bekloppt

Fullstendig gal. Per Egil Hegge gjengir i sin språkspalte i Aftenposten 7.2.2005 en populær myte om opphavet til dette uttrykket: «Det norske slangutrykket klin kokos er nesten hundre år gammelt, og det stammer fra første verdenskrig. Da importerte margarinprodusenten Wilhelm Mustad store mengder råvare, ren kokosolje clean cocos oil av frykt for at det kunne bli mangel hvis krigen trakk ut. Og han ville gardere seg: Han kjøpte mye mer enn han hadde lagerplass til, så dette ble lagret både på Oslo havn og på åpne gater og plasser, som vidnesbyrd om sjansespillet. Klin kokos fra Mustads side, med andre ord». I Astrid Melands artikkel i Dagbladet 11.3.2002 gir også Ronald Grambo en lignende forklaring: «Mangel på kunnskap er grunnen til at folk tar feil. Mange ordtak og munnhell er veldig gamle, folk kjenner ikke så godt til dem lenger, forklarer Grambo […] Ja, klin kokos, det er jo egentlig engelsk. Clean cocos skal det være. Dette har noe med et firma som importerte kokos til havna i Oslo. Og denne kokosen ble reklamert for som veldig ren, eller clean. På 30-tallet ble dette et munnhell, og vi det bruker [sic] fortsatt i betydningen ‘sprø’, sier Grambo.» Les videre «Klin kokos»

Klin kokos

Ikke en døyt

john-leech-hoods-com-an-1842

engelsk: not a tittle; tysk: keinen Deut

Ingenting, tilsvarende uttrykkene ikke det spor, ikke det grann, ikke det minste m.fl. En døyt, duit, var en nederlandsk småmynt, og beskrives slik på SNL: «eldre nederlandsk kobbermynt = 2 pfenning = 1/8 styver = 1/100 gulden». Styveren her skulle man jo ønske seg var den vi finner i ordet nesestyver, men det er det antageligvis ikke (Falk og Torp 1903–1906). Nederlandsk Wikipedia skriver at det gikk 160 duiter på en gulden, og at den var i bruk fra 1600-tallet til 1816. Ifølge Moths ordbok fra ca. 1700 gikk det fire døyt på en dansk skilling, og samme sted kan vi lese uttrykket: «Hand er ikke mand for en døit». Ikke noe verdt, altså. Les videre «Ikke en døyt»

Ikke en døyt

Ikke vite sin arme råd

lerum-1904-sancho-e-kraemmer

engelsk: be at one’s wits’ end; tysk: mit seiner Weisheit am Ende sein

Ikke vite hva man skal gjøre, ikke se noen utvei på problemene. I denne frasen, som uttrykker fortvilelse og rådvillhet, er ordet arm selvfølgelig i betydningen fattig, stakkars, slik som i matretten arme riddere, og ikke kroppslemmene. Les videre «Ikke vite sin arme råd»

Ikke vite sin arme råd

I grevens tid

cruikshank-frightening-society-1842

engelsk: in the nick of time; tysk: gerade rechtzeitig kommen

I rett tid, komme i siste liten.

I Hornslet kirke litt nord for Aarhus ligger en gravstein med epitafen «Her ligger Erlig og Velbr. Qvinde Frue Anna Holgers, Hr. Hendrich Majenstorphs Datter, som var Lands-Dommer i Siælland, som de forredsele (hodie forræderlig) ihielslog i Grevens Tid 1535. Hvis Siæl Gud glæde». Teksten er sitert etter Erik Pontoppidans bok Marmora fra 1741 (s. 150), der han har nedskrevet en rekke inskripsjoner i kirken. På kirkens hjemmesider avbildes en del minneplater og epitafer, men ikke denne, det står dog at mange av dem er nedslitt. Les videre «I grevens tid»

I grevens tid

Ørefik

com-an-1837-a-disenters-marriage

engelsk: a smack in the face; tysk: Ohrfeige

Ørefik kommer fra tysk, Ohrfeige, som tidligere ble skrevet Orvyge, eller av eldre nederlandsk, oorvyghe. I Deutsches Wörterbuch von Jacob Grimm und Wilhelm Grimm (1971) gis eksempler tilbake til 1400-tallet. Antageligvis er feige (fik) avledet av fycken, slå, mens i eldre nedertysk var ordet øreslag: ôrslach. Falk og Torp (1906) spekulerer i om den nederlandske formen oorveeg er den opprinnelige, og avledet av vegen, feie. Les videre «Ørefik»

Ørefik