Knask eller knep

the-english-dance-of-death-th-rowlandson-1815-be-not-alarmd

engelsk: trick or treat; tysk: Süßes oder Saures

Del ut godteri eller bli utsatt for rampestreker, det er trusselen fra tusenvis av utkledde barn 31. oktober når den relativt nye tradisjonen Halloween feires i Norge. Egentlig er det det samme som allhelgensaften eller helgamess (all Hallows’ Eve), altså kvelden før allehelgensdag 1. november, til minne om alle helgener og martyrer. Dagen ble ved helligdagsreformen i 1770 av praktiske årsaker flyttet til første helg i november. Alle sjelers dag, som fortsatt feires i Den katolske kirke 2. november, var for alle som «døde i troen», og ble samtidig avskaffet eller slått sammen med allehelgensdag. I noen kirker leser man opp hvem som er gått bort i løpet av året, og det er vanlig å tenne lys på kirkegården.  I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse. Ellers er det vanlig å føre sporene til feiringen generelt til førkristne, keltiske riter (kilder: kirken.no og katolsk.no).

En artikkel om Halloween av Augustine Thompson publisert på katolsk.no i 2011, knytter trusseltradisjonen til Guy Fawkes’ Day (som er den 5. november): «En av de tåpeligste motstandshandlinger var et komplott som gikk ut på å sprenge den protestantiske kong Jacob 1 og hans parlament i luften med krutt. Dette var antatt å utløse en katolsk oppstand mot undertrykkerne. Dette lite gjennomtenkte ‘Kruttkomplottet’ ble avverget den 5. november 1605, da mannen som voktet kruttet, en skjødesløs konvertitt ved navn Guy Fawkes, ble tatt og arrestert. Han ble hengt; komplottet løp ut i sanden. 5. november, Guy Fawkes’ Day, ble en stor festdag i England og er det fremdeles. I de årene da katolikker var fratatt juridiske rettigheter, tok gjenger med feststemte folk på seg masker og besøkte lokale katolikker i nattens mulm og mørke, og krevde øl og kaker til sin feiring». Denne tradisjonen skal ha blitt med til USA og smeltet sammen med allhelgensaften.

Frasen brukt av barna som i Norge ringer på døren for å be om godteri, stammer fra en Donald-historie av Carl Barks (Trick or Treat) fra 1952, som i nyoversettelsen av brødrene Espen og Henning Hagerup ble til Knask eller knep (i Donald-boken Eventyrlig snadder 1993). Dette bekreftes i et intevju med Henning Hagerup i Dagsavisen 31.10.2015: «Det var Espen som allerede konkret hadde dette uttrykket klart for seg da vi begynte på oversettelsen. Jeg husker han spurte meg om jeg syns ‘knask eller knep’ var en god gjengivelse av det amerikanske uttrykket ‘trick or treat’. Jeg sa at jeg syntes det ikke kunne vært stort bedre! Det gjengir effekten i det engelske uttrykket ganske eksakt. Det er dessuten to enstavelsesord, og det er en bokstavrimeffekt: ‘Tr’ og ‘tr’ blir ‘kn’ og ‘kn’. Jeg syns han hadde gjort en fantastisk jobb, så det er Espen som skal ha æren. Æres den som æres bør!» Det har vært andre varianter, som digg eller deng og godteri eller fanteri, men knask eller knep har festet seg, og gir 176 000 treff som frasesøk på google, og fra eldste treff i Nasjonalbiblioteket i 1993 er det nå ca. 1300 treff i aviser og bøker. Det er først ved årtusenskiftet uttrykket ordentlig festet seg, og etter treffene i NB å dømme er det fra da innarbeidet ved oversettelser.

Det engelske uttrykket trick or treat er ifølge phrases.org.uk først påvist i avisen The Oregon Journal 1.11.1934: «Other young goblins and ghosts, employing modern shakedown methods, successfully worked the ‘trick or treat’ system in all parts of the city.» Det tyske Süßes oder Saures, søtt eller surt, har ifølge en artikkel i Spiegel fra 19.10.2010 eksistert som den tyske trussel i ca. 20 år. I Sverige heter det bus eller godis, i Danmark er det boller eller ballade. Men treat, knep, bus og ballade bør ikke tolkes bokstavlig med eggekasting og annet griseri: I sympati med alle undertrykte 1600-tallskatolikker i England, synes jeg vi må heve oss over slike mafialignende utpressingsmetoder fra småbarn, og la grinebiterne spise kakene sine selv.

* Illustrasjon: Thomas Rowlandson, fra The English Dance of Death, 1815

.

Advertisements
Knask eller knep

En kommentar om “Knask eller knep

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s