Attisk salt

w.h. brooke The humorist Harrison 1832 a sinister look

engelsk: attic salt (wit); tysk: attisches salz

Attisk salt og attisk vidd er uttrykk for kvikk satire og tørrvittighet. Halvøyen Attika, der byen Athen ligger, var en periode i oldtiden stedet for den høyeste kultur. Attisk ble derfor en betegnelse for noe raffinert. Cicero roser f.eks. i Brutus (167) en mann fordi «hans taler oppviser […] så mye urbanitet at man nesten kan tro den var skrevet med en attisk griffel» (Attico stilo, overs. sitert fra Andersen «Klassisisme og attisisme» 1998, s. 32). Saltet passer jo fint som bilde for tørr humor, og Brewer skriver i Dictionary of Phrase and Fable (1898) at salt «both in Latin and Greek, was a common term for wit, or sparkling thought well expressed». Martialis brukte begrepet i Epigram 3,20 (ca. år 100): «lepore tinctos attico sales narrat» (sjarmerende skjemt fortalt med attisk salt). I Soma’s dictionary of Latin Quotations, Maxims and Phrases (2010) gjengis en teori om at det kan være en «corruption of Ciceros customary opening of his letters to his friend, Atticus, which often reads Cicero Attico sal.», Cicero til Atticus, vær hilset.

Det er en herlig passasje i Karen Blixens «Syndfloden over Norderney» (Syv fantastiske fortellinger, 1935): «‘De aner ikke hvor rensende dette stedet er,’ sa prinsessen av Augustenborg til herr Goettingen, ‘selve havet blåser tvers gjennem klærne, gjennem hud og marg og ben og rett inn i hjertet, så selve sjelen blir renskurt, soltørret og saltet.’ / ‘Med attisk salt, det har jeg alt merket,’ sa herr Goettingen, men for sig selv tilføide han mens han så på henne: Ja, ved Gud, akkurat som en klippfisk.» Det er attisk salt i praksis.

ODS har eldste referanse til attisk salt i Søeofficererne av J.C. Tode (1782). I NB er eldste treff i en redaksjonell tekst i 15. bind av P.F. Suhms Samlede Skrifter fra 1798 (s. 111): «Suhm, hvis Aand i hans Forfriskningstimer befandt sig vel ved at oplives ved attisk Salt og morsomme Anecdoter.» Uttrykket har nok gått ut av bruk foruten ved omtale i bøker om talemåter og klassisk dannelse, men det er jo greit å kjenne betydningen hvis man f.eks. skulle gi seg selv den belønning å lese Karen Blixen (eller Cicero).

Se også engelsk salt (som nær selvfølgelig er et avføringsmiddel).

* Illustrasjon: W.H. Brooke  i Harrisons The humorist, 1832

Andre fine, alderstegne begreper du kan lese om, er f.eks. Cicerone og Alfons.

Attisk salt

Kommentarer til “Attisk salt

Legg igjen en kommentar