Elementært, min kjære Watson

Doyle

engelsk: Elementary, my dear Watson; tysk: Elementar, mein lieber Watson

Arthur Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om den kjente detektiven Sherlock Holmes, i kun åtte tilfeller bruker han ordet elementary (ikke alltid lagt i munnen på Holmes), og aldri i sammenheng med «doctor Watson» eller «my dear Watson» (søk på samlede verker er mulig på sherlock-holm.es). Likefullt er det kanskje det hyppigst «siterte» fra disse bøkene. Det nærmeste man kommer er i fortellingen The Crooked Man (1894): «‘I have the advantage of knowing your habits, my dear Watson,’ said he. ‘When your round is a short one you walk, and when it is a long one you use a hansom. As I perceive that your boots, although used, are by no means dirty, I cannot doubt that you are at present busy enough to justify the hansom.’ / ‘Excellent!’ I cried. / ‘Elementary,’ said he.»

Det er blitt et uttrykk for å vise hvor overlegent og enkelt man anser et problem overfor en annen som ikke har forstått, og er slik helt i overensstemmelse med den ufyselige personligheten til Sherlock. Frasen stammer muligvis fra en annen, meget kjent engelsk forfatter, nemlig P.G. Wodehouse, som i Psmith, Journalist, publisert som føljetong i 1909 (og som bok i 1915, kap. XIX) skriver: «‘I fancy,’ said Psmith, ‘that this is one of those moments when it is necessary for me to unlimber my Sherlock Holmes system. As thus. Do you follow me, Comrade Maloney?’ / ‘That’s right,’ said Billy Windsor. ‘Of course.’ / ‘Elementary, my dear Watson, elementary,’ murmured Psmith.» Det bør legges til at dette altså ble publisert mens Doyle fortsatt skrev Holmes-fortellinger (den siste kom i 1927).

Doyle eller Wodehouse – det å si elementært for å hovere er uansett knyttet til Sherlock Holmes. Pussig nok og litt ironisk ble det ikke brukt da Wodehouse’ roman Psmith som journalist ble oversatt i 1940 (s. 100). Da lød det «‘Ganske liketil, min kjære Watson, ganske liketil,’ mumlet Psmith». I Norge er det i en føljetong av pseudonymet Ellery Queen om en detektiv med samme navn i Oppland Arbeiderblad 28.09.1934 utsagnet først er å finne: «Nå, Ellery, sa faren lavt. Hvad nu? Ganske elementært, min kjære Watson, mumlet Ellery.» Ganske fort finner man eksempler på tilpasninger av uttrykket, som i Aftenposten 14.8.1946, der Watson byttes ut: «Kanskje han i grunnen minner mere om Sherlock Holmes? En kan nesten høre ham si: – Elementært, min kjære Oppegaard», og etterhvert uten noen som helst hentydning til opphavet, som i Stompa følger et spor (Buckeridge/Christensen 1959, s. 35): «Elementært, min kjære Bodø. Du kjenner mine metoder», eller i Jan Kjærstad i Det store eventyret (1987, s. 206): «Hva har dette med religiøse problemer å gjøre? / Elementært, min gode venn: De gale er viktige gudsveiledere.» Det ikke engang nødvendig å knytte det til noe spesielt, det holder å si ordet elementært med et visst tonefall, og hele den svulmende selvtilfredsheten følger implisitt.

Illustrasjon: Charles Altamont Doyle (forfatterens far) til A Study in Scarlet, 1888. Holmes er den skjeggete til høyre

 –

Publisert i anledning Sir Arthur Conan Doyles fødselsdag og siden 2014 Den internasjonale Sherlock Holmes-dagen, 22. mai.

Advertisements
Elementært, min kjære Watson

En kommentar om “Elementært, min kjære Watson

  1. […] meget oppmuntrende gjort tjeneste som en Achates eller Boswell for ham, om enn ikke riktig som en dr. Watson.» Boswell her viser til den skotske juristen James Boswell (1740–1795), særlig kjent for […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s