engelsk: Elementary, my dear Watson; tysk: Elementar, mein lieber Watson

Arthur Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om den kjente detektiven Sherlock Holmes. I kun åtte tilfeller bruker han ordet elementary (ikke alltid lagt i munnen på Holmes), og aldri i sammenheng med «doctor Watson» eller «my dear Watson» (søk på samlede verker er mulig på sherlock-holm.es). Likefullt er det kanskje det hyppigst «siterte» fra disse bøkene. Det nærmeste man kommer, er i fortellingen The Crooked Man (1894): «‘I have the advantage of knowing your habits, my dear Watson,’ said he. ‘When your round is a short one you walk, and when it is a long one you use a hansom. As I perceive that your boots, although used, are by no means dirty, I cannot doubt that you are at present busy enough to justify the hansom.’ / ‘Excellent!’ I cried. / ‘Elementary,’ said he.»

Det er blitt et uttrykk for å vise hvor overlegent og enkelt man anser et problem overfor en annen som ikke har forstått, og er slik helt i overensstemmelse med den ufyselige personligheten til Sherlock. Frasen stammer muligvis fra en annen, meget kjent engelsk forfatter, nemlig P.G. Wodehouse, som i Psmith, Journalist, publisert som føljetong i 1909 (og som bok i 1915, kap. XIX) skriver: «‘I fancy,’ said Psmith, ‘that this is one of those moments when it is necessary for me to unlimber my Sherlock Holmes system. As thus. Do you follow me, Comrade Maloney?’ / ‘That’s right,’ said Billy Windsor. ‘Of course.’ / ‘Elementary, my dear Watson, elementary,’ murmured Psmith.» Det bør legges til at dette altså ble publisert mens Doyle fortsatt skrev Holmes-fortellinger (den siste kom i 1927).

Doyle eller Wodehouse – det å si elementært for å hovere er uansett knyttet til Sherlock Holmes. Pussig nok og litt ironisk ble det ikke brukt da Wodehouse’ roman Psmith som journalist ble oversatt i 1940 (s. 100). Da lød det «‘Ganske liketil, min kjære Watson, ganske liketil,’ mumlet Psmith». I Norge er det i en føljetong av pseudonymet Ellery Queen om en detektiv med samme navn i Oppland Arbeiderblad 28.09.1934 utsagnet først er å finne: «Nå, Ellery, sa faren lavt. Hvad nu? Ganske elementært, min kjære Watson, mumlet Ellery.» Ganske fort finner man eksempler på tilpasninger av uttrykket, som i Aftenposten 14.8.1946, der Watson byttes ut: «Kanskje han i grunnen minner mere om Sherlock Holmes? En kan nesten høre ham si: – Elementært, min kjære Oppegaard», og etterhvert uten noen som helst hentydning til opphavet, som i Stompa følger et spor (Buckeridge/Christensen 1959, s. 35): «Elementært, min kjære Bodø. Du kjenner mine metoder», eller i Jan Kjærstad i Det store eventyret (1987, s. 206): «Hva har dette med religiøse problemer å gjøre? / Elementært, min gode venn: De gale er viktige gudsveiledere.» Det ikke engang nødvendig å knytte det til noe spesielt, det holder å si ordet elementært med et visst tonefall, og hele den svulmende selvtilfredsheten følger implisitt.

Illustrasjon: Charles Altamont Doyle (forfatterens far) til A Study in Scarlet, 1888. Holmes er den skjeggete til høyre

 –

Publisert i anledning Sir Arthur Conan Doyles fødselsdag og siden 2014 Den internasjonale Sherlock Holmes-dagen, 22. mai.