Toppen av pyramiden

Leech S. Reynolds Hole A Little Tour in Ireland 1892 øverst på pallen

engelsk: the top brass, social hierarchy, bottom of the pyramid;
tysk: die da oben, Sozialhierarchie, Fuß der Pyramide

Den høyeste plassen i et hierarki, for eksempel i samfunnet, en næringskjede eller i en organisasjon. Vi snakker selvfølgelig også også om bunnen av pyramiden, og det er en visuell hjelp for disse strukturer med særlig relevans når det er få på toppen og mange på bunnen.

Bergens Tidende 23. mars 1880 gir oss et eksempel ideen: «De taarner sig op over hinanden i Pyramidestil. Begynder vi nedenfra, saa har vi Skolekommissionen, Præsten, Provsten, Biskopen, Stiftsdirektionen, Kirkedepartementet og Kongen, som altsaa blir den syvende Far i Huset». At kongen var på toppen, ser vi igjen i Dagbladet 10.1.1881 «[det absolutte veto] ‘… ligger i Kongedømmets Begreb’. Det maa antages at gjøre dette, fordi de fleste Kongedømmer har dette tillagt Kongen som Spidsen af Pyramiden». Så endelig om «Frimureri og Politik» i Dagbladet 19.8.1882: «ovenpaa denne myndige Mængde rejser sig da den stolte Bygning med Embede paa Embede og de mest pralende Titler ovenpaa hverandre, og paa Toppen af Pyramiden troner i ensom Majestæt Beherskeren og Styreren af det hele, ‘den vise Salomons Vikarius’».

Vi finner det samme bildet i begrepet i bunnen av (Vårt Land 28.1.1949) / nederst i pyramiden, Arbeiderbladet 24.10.1962, s. 5: «Walter Kristiansen […] henledet oppmerksomheten på hvor stor betydning det har at ledelsen viser samhørighet med dem som befinner seg nederst i pyramiden, og at det brukes demokratiske metoder ved arbeidsledelse».

Hele fenomenet blir naturlig nok samfunnspyramiden, Stavanger Aftenblad 22.2.1897 rapporterer fra Frelsesarmeens øverste «general» og grunlegger William Booths besøk og tale på Calmeyergadens bedehus i Kristiania: «Ved foden af samfundspyramiden, hvor fattigdommen herjer, der har vi vort største og vigtigste virkefelt, – der hvor medmennesker dør tomme for tomme af sult!» Tønnes Sirevåg, Byvokster og borgerkultur i mellomalderen (1943, s. 42): «I feudalismens verden hadde ingen, utenom de på toppen av samfunnspyramiden, keiser og pave, kunnet regne med å ha frie hender».

I Henry George, Loven for det menneskelige fremskridt (1890, s. 28) er toppen av pyramiden noe mer biologisk – eller kanskje ikke: «Vi, den moderne civilisations børn, stå vistnok langt højere end vore forfædre og nutidens mindre fremskredne folk. Men det er fordi vi befinde os på toppen af pyramiden, ikke fordi vi ere større. Hvad århundreder have udrettet for os, består ikke i at vores legeme er voxet, men at der er opført et monument, hvorpå vi kunne stille os». I Leonard Engel, Havet (1962, s. 104) har det i hvert fall denne biologiske betydningen: «Det levende samfunn i sjøen kan sammenlignes med en pyramide. […] I toppen av pyramiden kommer endelig de forholdvis fåtallige store fisker og andre svære sjødyr». Toppen av næringskjeden er vel den vanligste frasen for dette, men det igjen brukes like gjerne sosiologisk om børshaier og andre store sjødyr. Andre beslektede begreper er næringspyramiden (som også kan påtreffes først i Leonard Engels Havet, s. 14) og Maslows behovspyramide fra 1943.

Illustrasjon: John Leech, til S. Reynolds Hole: A Little Tour in Ireland 1892
Advertisements
Toppen av pyramiden

In spe

andreas Bloch lille Tordenskjold ca 1895.PNG

Latin for i håpet, forhåpningsvis. In spe benyttes i dag som blivende, kommende, og har kun denne definisjonen i SNL: «fremtidig, vordende». Fra latin har det integrert seg i andre språk, som i teksten Theodora Dimetri (uten forfatter) i Morgenbladet 18. september 1825: «Forkaster hans Hovmod Pladsen ved min Side, saa lader jeg Professoren in spe angives som Demagog og forvises fra sin Viisdomskilde». Her og senere er det ikke alltid opplagt om det er ment i håpet eller blivende; Norsk Handels Tidende 11. november 1829: «Dog for at vende tilbage til Portugal, saa finde vi fyrst Cantanhede in spe (Barbereren Pirez) den 10 Oct. endnu indespærret». Steen Steensen Blichers fortelling Skibsjournal (1829): «Den arme Fyr! jeg troer bestemt, han vil ægte hende. Men bie kun, min gode Frue Lieutenantinde in spe! jeg skal nok sætte en Strek i Regningen». I dag oppfattes det nok mest som en posisjon man er på vei mot, om enn det ikke nødvendigvis må realiseres. Et nyere eksempel er fra Anders Heger, Mykle – et diktet liv (1999, s. 70): «En fiolinspillende, litteraturbesatt handelsmann in spe», senere i samme bok (s. 97) er Mykle også beskrevet som forfatter in spe, og én av de to ble jo virkelighet.

Illustrasjon: Andreas Bloch, Lille Tordenskjold, ca. 1895

.

.

In spe

Xania, Xiania

a bloch Carl Johanss Gade Christiania og Omegn1894

Christiania (fra slutten av 19. årh.  fornorsket til Kristiania). X-en viser til den klassiske forkortelsen for Krist(us) + (i)ania. Tilsvarende sees i engelsk med Xmas = Christmas (benyttet fra 1500-tallet, jf. Etymonline). Xania-varianten uten i gir klart flest treff i Nasjonalbiblioteket.

Eldste belegg er i et brev fra C. Smith til J.W. Hornemann 14.11.1810: «Med det første vil de modtage de Planter […] af en Forstjunker Tillitsch som har taget dem med fra Xiania» (Ove Dahl (red.): Breve fra norske botanikere til J.W. Hornemann 1894, s. 46. I denne brevsamlingen er også eksempler på bruk av Xania fra omtrent samme tid, endog fra samme C. Smith). Man kan formode at som uformell forkortelse har det vært anvendt i håndskrifter før det også kom i bruk i lærdes mer formelle brev. Også Xa forekommer som forkortelse for hovedstaden (se f.eks Aas/Tønnesson (red.) Engelske brev fra brødrene Knudtzon 1814–1842, 2000 s. 78).

En overveldende mengde av treffene i NB er trykte brev fra 1800-tallet, som eksempelvis fra Arne Garborg til Kitty Kielland 14.3.1888: «Planen er egentlig, at vi skal reise til Xiania om Vaaren og bo der et Par Maaneder; men det blir ikke af i Aar.» (Brev 1980, s. 92). Men også i andre sammenhenger, som togtabeller (f.eks, X.iania i Bergens Annonce Tidende 23.8.1918) og folketellinger (se f.eks. X.aniafolketellingen for Bærum 1900), var det vanlig. Forkortelsen ser ut til å avta i bruk utover på 1900-tallet, og ble naturligvis helt overflødig ved byens navnebytte til Oslo 1924/25.

Illustrasjon: Andreas Bloch, fra Christiania og Omegn 1894
Xania, Xiania

Agnes i senga

sengetryne

engelsk: was it a cat I saw?; tysk: ein Esel lese nie

Læreeksempel på palindrom; ord og setninger som forblir det samme om man leser dem fra venstre eller høyre (av gresk palíndromos: som løper tilbake, tilbakevendende). Man kan gjerne se bort fra tegnsetting og mellomrom. I eldre rettskriving (og fortsatt på dansk, der senga naturligvis ikke er gangbart) fungerte «en af dem der red med fane».

Agnes i senga er nevnt som eksempler i et par aviser (Stavanger Aftenblad 11.4 og Nationen 13.7) fra 1935, og romanen Hypp, alle mine hester av Per Thomsen (1935, s. 47–48): «Han hadde hele tiden sittet ved bordet og tegnet bokstaver på blokken. ‘Agnes’, sa han. ‘Agnes i senga.’ Han så forventningsfullt på oss, som en hund som hadde gjort et kunststykke og venter en sukkerbit. Men Gabriel hadde svar på rede hånd. ‘Gnag rå neper’, sa han belærende, ‘a’ bare pen årgang!’». Det er en lek med ord (og magien med ord) som også behandles i Jan Erik Volds essay «Om språket/om konkret poesi, fragment 1» (signert 1965, fra Entusiastiske essays 1976, s. 71): «En mer ensom og abstrakt fryd var kontemplasjonen av ord som var bokstavsymmetriske, ANNA, OTTO, REGNINGER, AGNES I SENGA, eller selve rosinen i pølsa: ALLE KORKENE NED I DEN ENE KROK ELLA.»

Heidi Linde utga i 2012 en roman som het Agnes i senga. Den handler om Agnes som kanskje blir sammen med en type før hun grubler mye over livet og ser TV i sengen, flytter ut av leiligheten til sin far og blir sammen med en annen kjæreste og skal ha et forhold som varer i mange år, men som vi vet fra før er skikkelig dårlig. Tror jeg. Jeg leste den bakfra, og synes det var veldig forvirrende.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1835
Agnes i senga