engelsk: political earthquake; tysk: politisches Erdbeben
Typisk språklig hyperbol, gjerne brukt om valgresultater som er overraskende (særlig om de overrasker ekspertene). VGs leder 27.1.2006 gir nettopp mindre grunn til rystelser etter hvert som man leser: «Parlamentsvalget i de palestinske områdene ble et politisk jordskjelv. Seieren til den militante organisasjonen Hamas er formodentlig et resultat av mangel på resultater hos det regjerende Fatah-partiet, en omfattende korrupsjon blant politiske ledere, en elendig sosial og økonomisk situasjon i Gaza og på Vestbredden og sterk og voldelig uro i Gaza etter at Israel trakk ut soldater og bosettere.» Noen ganger er det mulig å søke dekning i tide, kanskje særlig i ettertid; NRK Urix 11.5.2017: «Sverigedemokraterna har blitt Sveriges nest største parti, ifølge TV4. Det er et godt varslet politisk jordskjelv, sier ekspert på høyrepopulistiske bevegelser i Europa.» Og hvis en synes jordskjelv er blitt så utvannet som klisjé at det må mer til, kan man legge på en dimensjon: «Det er liten tvil om at dette er et politisk jordskjelv av dimensjoner, som vi kanskje bare har begynt å forstå», skriver leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, i et innlegg i Aftenposten 10.11.2016 om valget som ga Donald Trump presidentembetet i USA.
Det kan også dreie seg om generelt omveltende politiske begivenheter, som i det eldste belegget jeg har, i novellen Letacq (1829) av Steen Steensen Blicher: «Vi ansaa denne Begivenhed som noget os ganske uvedkommende: ‘L’état, c’est le roi,’ (Kongen er Staten), tænkte vi med Louis quatorze (L. XIV) ved hvilken som helst Statsbegivenhed og drømte mindst om, at Stat og Konge saa snart skulde staa adskilte, ja fjendtligt mod hinanden, at Venskabs og Kærligheds skønne Baand saa mangelunde skulde sønderrives, de blødeste Hjerter selv forhærdes – kort, alle Naturens hellige Følelser for en Tid omvendes i dette politiske Jordskælv.» Fort ble uttrykket knyttet til noe sensasjonalistisk, som overdrivelser gjerne gjør. Her Morgenbladet 30.11.1842 om hendelser i «de tyrkiske Donaulande», bl.a. kuppet mot den serbiske fyrsten Mihajlo Obrenović: «Ved disse notoriske handlinger rystes samtlige Throner, og man har Grund til at befrygte baade diplomatiske og politiske Jordskjælv, der kunne forvandle Dale til Bjerge og Bjerge til Dale».
Treffsikkerheten i å forutse jordskjelv er opplagt vanskelig, både i platetektonikken og altså i politikken. Det ser man i Arbeiderbladet 11.7.1935, s. 3, som optimistisk handler om et stemningsskifte i den tyske fristaten Danzig under nazismen: «Disse dramatiske begivenheter på det økonomiske livs område har hatt et politisk jordskjelv til følge. Selv borgerlige iakttagere mener at det brune diktatur under et nytt valg neppe vil få mer enn 20 pct. av stemmene, og at et demokratisk styresett med utelatelse av nazistene er tallmessig mulig og sikret.» Som vi vet var det ikke så sikret likevel. Oppslutningen om NSDAP skapte nærmest jordskjelv i verden med tiden, dessverre ikke så den lokale motstanden i Tyskland. Sånn er det når flertallet ikke oppfører seg som de skal.
