Bomber og granater!

com an 1832 a good action

engelsk: Blast and damnation!; tysk: Verflucht noch mal!

Fast ordpar som parodisk utbrudd ved overraskelse eller sinne. En granat er i og for seg en bombe, og selv om det kanskje er mulig å mene det ligger nyanser i begrepene, er det ikke lett å se i bruken av uttrykket. Kanskje føles sprengkraften voldsommere når man benytter to navn på en hylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff. I dag vil det også kunne benyttes parodisk som gammelmodig banning, men de eldste funnene jeg har, lar det være blodig og pleonastisk alvor. Først Holberg, Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729, s. 475): «Derpaa lagde de sig for fæstningen, hvilken de beængstigede saaledis med deres stykker, bomber og granater, at den Svenske Commendant Oberste Haar maatte overgive den med accord.»

Ikke mindre dramatisk er det i Drammens Tidende 30.3.1826, Nyeste Postefterretninger fra Udlandet: «Denne Gang forlyder ikke et Ord, hverken fra Tyrkiet eller Grækenland, naar undtages en Skrivelse fra Ithaka, i hvilken man udtrykker sin Bekymring for det betrængte Mesolongi og spørger. ‘hvad skal der blive af denne ulykkelige Plads, der indeslutter 13000 Flygtninge, Qvinder, Børn og Oldinge, saafremt den ikke faaer ny Undsætning? Kanonerne dundre uophørlig imod den, medens en Hagel af Bomber og Granater ødelægger dens Indre.’» Dette var midt i den greske frigjøringskrigen og byen Mesolongi var beleiret av tyrkiske styrker for tredje gang. Tre uker etter meldingen i Drammens Tidende, og tett på ett år etter beleiringens begynnelse, endte det hele i et spektakulært utbruddsforsøk hvorav nær hele befolkningen ble skutt, trampet ned, druknet, sprengt eller henrettet. Byen ble brent og tre tusen avhugde hoder satt opp på muren. Mesolongi var ellers byen hvor Lord Byron døde av en forkjølelse to år tidligere.

For en litt lystigere anvendelse, og der humoren tar over frasen, kan man vende seg til Henrik Wergelands skuespill Stockholmsfareren No. 2 (1837), hvor vi finner de svenske karakterene Baron Bombenundgranatenstråle og ikke minst hans kone, Baronesse Ursula Barbara von Bombenundgranatenstråle, «en høi, gammelagtig Pige med Ørnenæse og Anlæg til Knebelsbarter». Svensk snobb og adel får så hatten passer, men Studentersamfunnet våget ikke oppføre stykket etter all skandale som hadde kommet i kjølvannet av forløperen samme år. Wergeland meldte seg rasende ut av foreningen, og jeg håper han ropte nettopp «bomber og granater!» i prosessen.

Heretter levde tospannet parallelt som en generell beskrivelse av sprenglegemer, verdens uhumskheter og et generelt interjeksjonsuttrykk, gjerne som en overdrivelse, som i W.S. Dahl, Den politiske situation (1888, s. 11): «medens det paa den anden side hagler ganske eftertrykkeligt mod [regjeringen] med bomber og granater fra en stærk fylking inden dens eget tidligere parti». Ikke sjelden blir det lagt i munnen på en gammel militær, som i Glommendalen 19.6.1895: «Majoren spærrede Øinene vidt op. ‘Bomber og Granater!’ raabte han, min Herre, vil De sulte ihjæl?»; Ejnar Schroll, Kapergasten (1938 s. 46): «Bomber og granater, det var i grevens tid vi kom oss avsted»; Gunnar Øi, Signalet på odden (1975, s. 56): «‘Bomber og granater!’ stønnet Kommandøren. ‘Hva kan man stille opp mot slikt?’»

Jeg tviler på at noen i dag (hvis noen sinne) benytter uttrykket i virkelig tale, uten – kanskje – humoristisk. Likefullt gir det nær 9000 treff på frasesøk i Google.

 * Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1832

.

Bomber og granater!

Legg igjen en kommentar