engelsk: get back on the horse; tysk: die Scharte auswetzen
Komme tilbake og gjennomføre noe etter først å ha mislykkes, komme på bena igjen, revansje etter et nederlag.
Det finnes en fantasifull forklaring på dette rare uttrykket, for eksempel skiver Jan Thoresen i Demokraten 26.10.2013, s. 12: at vikingene «kalte den tykke bunnstolpen som lå over kjølen for karling, ordet som danner opphavet til ordet kjerring. På denne stokken ble masta reist, og denne arbeidsoperasjonen ble etter hvert omtalt som å reise kjerringa.» Lignende skriver Torstein Hvattum i Aftenposten 12.10.2015 at «‘Kjerringa’ er navnet på mastehjulet i bunnen av en seilbåt. Når man reiser kjerringa, gjør man båten seilbar igjen ved å rigge masten på plass.» Jon Winge er i sin bok om sjømannsuttrykk For bare stumpene (2011, s. 147) noe mer tilbakeholden, men skriver at dette kan kanskje være opphavet. Men det er ikke mulig å finne eksempler på slik maritim bruk i trykte tekster, så det virker ikke spesielt troverdig. At ordet kjerring er avledet av (liten) kar er dog hyppig påstått av etymologene (se f.eks. Falk og Torp).
Men er det ikke fra sjøen, så er det fra det andre som opptar oss nordmenn. Aa. O. Vinje gir en bedre forklaring i serien Fra Thelemarken i Drammens Tidende 20.12.1853 om skilek i bakken: «Det var stor Skam at faa ei Møykjering, og man kunde ikke slutte, før man fik reist hende op. Den, som havde formange Møykjeringar, fik ikke danse med Jentune om Søndagskvælden, og vilde man fri til dem, saa fniste de bare og lo». En note ved ordet møykjæring forklarer at «hvergang man faldt fik man ei Møykjering. Hullet efter En i Snefaannen var egentlig Møykjeringen.» Deretter når det Østlandet i Illustrert Nyhedsblad 30.3.1862 om Skiløbermødet på Grorud (s. 19): «Ovenfor Grorudsagene sattes til Prøve en mindre Bakke, med 3 à 4 Fods Hop i nederste Ende. Den var ikke saa let at klare, især fordi Sneen nederst i Bakken var haard og ujevn, og flere maate ‘reise Kjærringen’, som det heder i dette Løb.» Videre hos sørlendingen Kristen Stalleland, Vesle Hallvard (1897, s. 20): «‘Dett no ikkje, Olav!’ ropad gjentorne upp. / ‘Til lukka med kjeringi* mi!’ ropad Olav ned og so fór han. Au! han datt i hoppet. […] So vann dei mange renslor, og Olav reiste kjeringi si**.» Også denne skjønnlitterære boken syntes den trengte fotnoter her, og der finner vi som forklaring: «* Faa ei kjerring er det same som aa detta i bakken. ** Reise kjeringi er aa staa den bakken, ein datt i.»
Dermed kan vi ganske sikkert knytte uttrykket til skisport, om enn det ikke blir klart hvorfor fallet (eller sporet etter fallet) skulle kalles en kjerring, og at man reiste henne ved å komme tilbake uten å falle. Å reise seg er likevel en ganske opplagt metafor for å klare noe etter først å ha mislykkes. Lignende er det å komme seg på beina. Fra skisporten spredte uttrykket seg til annen idrett, der det fortsatt trives godt. I Arbeiderbladet 2.11.1935 beskriver kort at Florin Pettersen i Vidars 3. lag i Old boys-ligaen gjorde «en god innsats, Florin reiste ‘kjerringa’ fra enkelte ganger tidligere i høst!». Det behøver ikke knyttes til idrett heller, men til hva som helst, f.eks. til kvinner, som i tittelen Vi skal reise kjerringa! Et debatthefte om kvinnebevegelsens organisasjon fra 1992.
Det er vanskelig ikke å nevne det ikoniske utsagnet til keeper Jørn Jamtfall etter at Rosenborg hadde tapt 1-3 borte mot Bayern München i Champions League om at nå skulle de hjem og snu kjerringa (se f.eks. fra dagen etter i Aftenposten 20.9.2000). Det ble en mye sitert blødmeklassiker, og er et fint eksempel på sammenblandinger (her: snu skuta) med ufrivillig komisk resultat. Til Jamtfalls forsvar finnes denne med flerfoldig tilfeller av bruk før ham (først i Vårt Land 6.9.1965, s. 1). Mange er også gjengivelsene av lagkamerat Bent Skammelsrud, som skal ha uttalt at «RBK ramler litt mellom stolen og veden». Da må man naturligvis både snus og reises.
Jeg må bare si at jeg er så glad jeg fant denne nettsiden.
Vet ikke hvordan det er med trafikk her, men om den noen gang skulle blitt lagt ned og dere hadde produsert en bok/e-bok e.l. vil jeg gjerne vite det og jeg er villig til å kjøpe! 🙂
Mvh Daniel
Takk for hyggelig melding. Har ikke tenkt å legge ned med det første, selv om det er litt på sparebluss for tiden. Grunnen til det er nettopp bok: http://www.vegaforlag.no/utgivelser/spraakets-loese-fugler/ kommer snart, selv om mai (som forlaget påstår nå) er litt optimistisk.