engelsk: petty king; tysk: Kleinkönig
Småkonge (hvis rike kun er noen nes). Mektig person på et småsted. Ofte nedsettende i begge tilfeller. Moth (ca. 1700): Under-konge eller Nesse-konge «kaldtes den, fordum, som hafde titel af konge, og hafde kun et neß, eller syssel at râde over».
Uttrykket er å finne i Sturla Tordssons Haakon Haakonssøns saga ca. 1265, (Saga Hakonar Hakonarsonar i Fornmanna sögur b9, 15 s. 255): «þá munu margir vera neskonúngarnir brátt», og tilsvarende versjonen i Flateyjarbok b3, 16 s. 15: «þa kann vera at margr verdi neskonungrinn». I Bugges oversettelse (1914, s. 15): «Men hvis I, trønder, vil dra de mænd frem, som er eders frænder eller fostbrødre, naar de har noget frændskap med kongerne eller kan regne sin æt til dem, og saaledes enhver skal holde paa sine fostbrødre og frænder, da vil det snart bli mange neskonger».
Videre i Absalon Pederssøn Beyers «Norges Beskrivelse» (1567–1570, fra Norske magasin 1,III 1858 s. 72): «Dog haver det ganske Noriges rige af nogen fremmed konge aldrig været vunnet med herreskjold, endog Saxo Grammaticus skriver, at Norige haver mange gange været undertvunget, dog skal man det ej forstaa om det ganske rige, som da var skiftet udi saa mange kongeriger, som der er nu er fogder til. Derfor kalles de og Nessekonger.» Det kan virke som de var strødd utover landet; Hans Strøm, Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør (1762–1766, del 2 s. 487): «Ring-Fieldet, som skal have faaet sit Navn af en Næsse-konge Ring, der siges at have boet her paa Gaarden i gamle Dage».
Først om noe annet enn en reell stormann eller småkonge i Ambrosius Stub (d. 1758), som hadde en høne å plukke med tollvesenet i diktet Forhadte Navn af Toldforpagter: «I sige nok: De Folk regiere, / Som Næssekonger i et Land, / De krige, tvinge, triumphere, / Og bruge Magten, hvor de kan». Statsråd Løvland forsvarer utgiftene til å skape et enhetlig telefonnettverk i landet i Stortingsforhandlinger 20.1.1903: «det er det den eneste maade, hvorpaa vi kan faa samlet alle disse nessekonger af smaatelefoner under et rigstelefonnet». Det var ingen selvfølge å sentralisere telefonnettet, og kritikken var hard. Holger Sinding beskriver en annen maktperson i Ildprøven (1908, s 25): «Det merkes, at De ikke er kjendt i Maasevik? Og fremforalt ikke med vor vældige lensmands stilling der? De har kanskje læst om vore gamle nessekonger? … Men der har De en nessekonge der, – fuldstændig!»
Ellers ser det ut til å passe utmerket som betegnelse på rike, privilegerte kjøpmenn og væreiere i Nord-Norge, av typen Hamsuns Mack (Benoni, Rosa, Sværmere og Pan), og om hvilke det ble utgitt en hel bok i 1988, Nils M. Knutsen (red.): Nessekongene – De store handelsdynastiene i Nord-Norge.
