Skille klinten fra hveten

engelsk: separate the wheat from the chaff; tysk: die Spreu vom Weizen trennen

Klinte er en vakker blomst i nellikfamilien som ifølge en artikkel på forskning.no trivdes godt i den nitrogenrike jorden sammen med kornslagene våre. Frøene var avhengig av å bli høstet og sådd ut igjen siden de ikke tålte den norske vinteren så godt. Verre var det at klinte er giftig og forårsaker oppkast og magesmerter. Det er funnet spor av den i landet siden vikingtid, men regnes som en innvandrer fra den tid. I dag er den tilnærmet utryddet og rødlistet i Norge. Les videre «Skille klinten fra hveten»

Skille klinten fra hveten

Skille menn fra gutter

 engelsk: separate the men from the boys; tysk: die Männer von den Jungs zu trenne

Å skjelne mellom den uerfarne, umodne og den erfarne og modne; barnet fra den voksne, den svake fra den sterke og den feige fra den tøffe osv. Det kan også være en breial måte å markere hvem som er dugelig fra den som feiler.

I Hallbing/Mastersons Morgan Kane-bok Morder-banden (1980, s. 8) ytres om et glass at «Denne bør kunne skille gutter fra menn!», men pussig nok er det ikke tale om noe sterkere enn rødvin. Også i Tom Marthinsens vinspalte i DN 11.8.2007 finner vi «2006 beskriver han som årgangen som skiller gutter fra menn, et utsagn vi kan si oss enig i. 2006 er Weingut Leitz’ beste årgang noensinne.» Kanskje det er en vanlig metafor i vinbransjen. Samuel Johnson sa derimot ifølge sin samtidige biograf Boswell i 1779 at «claret [Bordeaux] is the liquor for boys, port for men; but he who aspires to be a hero must drink brandy.» Les videre «Skille menn fra gutter»

Skille menn fra gutter

Skille skitt fra kanel

engelsk: know chalk from cheese; tysk: ?

Kanel var lenge høyt skattet, og hadde status som noe særlig fint. Det burde i og for seg være lett å skille kanel fra skitt siden det lukter godt, og muligvis er det den opplagte forskjellen mer enn likhetene – som jo også finnes – som ligger bak talemåten. Eller så er det kanskje den allittererende effekten eller en blanding av alt sammen. Les videre «Skille skitt fra kanel»

Skille skitt fra kanel

Skille mellom snørr og barter

 

At snørr kan blande seg i barten, er opplagt for alle som har en slik og har vært forkjølet, eller om man har sett skiløpere med hår på overleppa i en heseblesende tremil gjennom skogen. Man ønsker naturlig nok ikke snørr i barten, og det er et poeng å holde det unna. Betydningen er selvfølgelig å kunne skjelne mellom hva som er hva i en diskusjon, det vil si hva som er relevant eller det å holde forskjellige saker separert fra hverandre. Det glir ofte over i en verdivurderende mening (viktig og uviktig) glidende mot, og kanskje påvirket av, de nære slektningene å skille skitt og kanel og klinten fra hveten.

Les videre «Skille mellom snørr og barter»

Skille mellom snørr og barter

Den gamle Adam

engelsk: the old Adam; tysk der alte Adam

Menneskets syndige natur, også brukt om feil og uvaner man ikke klarer å endre.

Antageligvis er uttrykket utbredt fra Martin Luther, han bruker det i hvert fall i sin lille katekisme (1529): «Was bedeutet denn solch Wassertaufen? Es bedeutet, daß der alte Adam in uns durch tägliche Reue und Buße soll ersäuft werden und sterben mit allen Sünden und bösen Lüsten»; På norsk (fra Lutherskrifter): «Dåpen skal minne oss om at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og vonde lyster.» Les videre «Den gamle Adam»

Den gamle Adam

Arbeidere i alle land, foren dere!

engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!

«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i alle land foren eder’.» Les videre «Arbeidere i alle land, foren dere!»

Arbeidere i alle land, foren dere!