engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!
«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i alle land foren eder’.»
Formuleringen er fengende som parole og slagord, men det var ikke Marx eller Engels’ som skapte den. Selv om hun fikk liten anerkjennelse av etterfølgende kommunister, var det den fransk-peruvianske sosialisten og feministen Flora Tristan som formulerte et tilnærmet likt slagord i L’Union ouvrière i 1843. Blant flere steder i boken som oppfordrer verdens proletarer til å samarbeide, begynner det hele med: «Ouvriers unissez-vous.–L’union fait la force»; Arbeidere foren dere. Samhold gir styrke. Flora Tristan hadde en rimelig eksotisk bakgrunn med barndom i Peru, der familien var blant landets mektigste og onkelen en periode visekonge. Flora mistet faren fire år gammel, og onkelen snøt henne for arven og navnet. Formodentlig av den grunn ble hun svært ung presset til å gifte seg. Et ekteskap som ble svært ulykkelig og preget av mishandling. I flere år slåss hun for å få skillsmisse, men det ble ikke innvilget før mannen skjøt og skadet henne. Senere arbeidet hun for å forandre lovene om kvinners rett til skilsmisse, kvinners rettigheter generelt, forbud mot dødsstraff og en såkalt utopisk sosialisme. Hun er også bestemoren til maleren Paul Gauguin, som i en sleivete kommentar gjengitt av Collins og Weil-Sayre (1973) bemerket at hun var innblandet i noe sosialisme og var en anarkist og blåstrømpe og antagelig ikke kunne lage mat.
Tristan kan regnes som den første moderne feminist og opphavskvinne til et av sosialismens mest berømte slagord. Hun døde i 1844. I 1848, som er kjent som revolusjonsåret i Europa, og da Det kommunistiske manifest ble publisert i London, gikk 8000 mennesker i tog til Chartreuse-kirkegården i Bordeaux for å plassere en minnesten på graven hennes.