Skille skitt fra kanel

engelsk: know chalk from cheese; tysk: ?

Kanel var lenge høyt skattet, og hadde status som noe særlig fint. Det burde i og for seg være lett å skille kanel fra skitt siden det lukter godt, og muligvis er det den opplagte forskjellen mer enn likhetene – som jo også finnes – som ligger bak talemåten. Eller så er det kanskje den allittererende effekten eller en blanding av alt sammen.

Alexander Kielland avsluttet et brev 28.10.1878 fra Paris til sin kone Beate på en måte som tydelig spiller på uttrykket som et velkjent begrep (Brev 1869–1906, s. 37): «Undskyld mig kjæreste Kone, men jeg kan ikke skrive mere. Saasnart jeg kommer tilro enten det saa bliver Skidt eller Canel, skal du høre ordentlig fra mig. Hils de kjære smaa. / Din inderlig hengivne / Alexander.» Forfatteren var åpenbart begeistret for frasen, det ser man for eksempel i artikkelen «Kunst og Kunstsans» (Mennesker og Dyr 1891, s. 78, men først publisert i Stavanger Avis 22. mars 1889): «Aldrig har jeg set nogen Maler vakle et Øjeblik foran noget Billede, men prompte falder Dommen: Skit eller Kanel.» Og atter ser man i en notis i Aftenposten 19.3.1890: «Alexander L. Kielland har i et af de Album, som Kr.a. vestre Arbeidersamfund for Tiden udlodder, under sit Fotografi skrevet følgende aandrige Ord: / ‘Skidt eller Kanel. Alexander L. Kielland.’ / Er det ikke smukt? Er det ikke sandt, som det heder i ‘Peer Gynt’: ’Paa Ridestellet skal Storfolk kjendes’.–?» Ironi falmer lett med tiden. Jeg er litt usikker på om avisens vurdering er positiv eller hånlig.

Uttrykket er først dokumentert i Viggo Fausbøls i Bidrag til en Ordbog over Gadesproget og saakaldt Daglig Tale (1866, s. 37) på oppslaget Canél: «Skidt eller Canel = noget Slet (eller slet Intet) eller noget Udmærket, intet Middelmaadigt.» Samme sted, kanskje i en slags eufemistisk form, opplyses at det å få kanel en periode tilsvarte å få en irettesettelse, kritikk. På samme måte anvender vi å få pepper i dag.

Et lignende uttrykk finnes faktisk i plattysk: «Dat is doch allns Schiet un Kaneel»; det er alt bare dritt og kanel. (Uttrykket ville ellers blitt Dreck und Zimt på høytysk.) Ordboken ndr.de stedfester det til Angeln, et område i Schleswig-Holstein nær grensen til Danmark. Det er tilsvarende et eksempel i spalten «Sprechen Sie Hamburgisch?» i Hamburger Abendblatt 20.4.2013 hvor det forklares som noe ubrukelig (rett under den oppsiktsvekkende opplysningen om at ris kokt i melk med sukker og kanel en gang ble ansett som en fullverdig matrett). Betydningen har altså skilt lag i de tidligere danske lenene (grevskapet Holstein strakte seg helt til Altona, i dag en bydel i Hamburg). Jeg ror det er denne anvendelsen vi ser i Oscar Aagaards fortelling «Professor Mathiesen» i Norsk Humor og anden Muntration (1898, s. 34): «Thi, som mine lærde Venner ved, trækker Alting – gjennem Tilværelsens Skidt og Kanel, gjennem Atmosphærens Svovlvandstofgas og Kulbrinte».

* Illustrasjon: Thomas Rowlandson, fra Harrison: The Humorist 1831
Skille skitt fra kanel

Kommentar til “Skille skitt fra kanel

Legg igjen en kommentar