engelsk: separate the sheep from the goats; tysk: die Böcke von den Schafen trennen
Formuleringen er relatert til Matteus 13 og det mer vanlige å skille klinten fra hveten, men selve bildet her forteller at sauer er ålreite dyr, mens geiter (og særlig geitebukker) av en eller annen grunn ikke er det. At det handler om å skjelne godt og rettferdig fra dårlig og ondt er opplagt.
I Matteus 25,31 flg. finner vi under overskriften Dommen at «menneskesønnen» skal sitte på tronen, og «alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene». De han samler på høyre side (sauene), er de gode, mens de på den venstre (geitene) sendes til den evige ild. I tidligere oversettelser lød det fårene fra gjetene (1930), og før det, f.eks. i den lenge gjeldende Resen-Svaningske bibel fra 1647 var det får og bukker, tilsvarende det tyske.
Et langt domsreferat i Morgenbladet 12.12.1848 (skrevet av D. Kildal) gir eksempel på anvendelse der det bibelske opphavet ikke trekkes inn: «Havde nu imidlertid Madam Lund aldrig sat sit Navn paa et Papir, […] kunde det være troligt, at hun havde seet sig istand til at skille Faarerne fra Bukkerne.» Madam Lund hadde nok gjort et dårlig valg.
Lignelsen er ikke brukt så veldig mye som en metafor for andre sammenhenger enn det religiøse på norsk, men antageligvis fordi uttrykket er en del anvendt på andre språk, er det ikke helt uvanlig å se det slik generelt om å holde det gode fra det dårlige også her. Eksempelvis fra Tom Clancys Uten anger (1993, s. 166): «Han festet blikket på folk som virket ørkesløse, men med en ørkesløshet som likevel så ut til ha en hensikt. Det ville ta tid å skille sauene fra geitene, sa han til seg selv.»
