Kall meg en krakk

Dette er en ekstra forsikring, et tilbud om at hvis noe ikke forholder seg etter påstanden, kan man kalles en krakk. En skulle kanskje ikke tro det var så mange som faktisk sa dette, men det gir overraskende mange treff ved frasesøk på Google. Muligvis er det holdt i hevd av Donald eller onkel Skrue for stadig nye generasjoner.

Uttrykket hører til en gruppe utsagn der man ensidig satser at andre kan bruke et økenavn på deg om du tar feil. Det behøver i og for seg ikke være en krakk, f.eks. er det samme intensjon i oversettelsen av Richard Baxter, En fattig Mands Huus-Bog (1715 (her 2. utg. 1717), s. 291): «Men dersom alle saadanne inden kort Tid icke kommer til at faa anden Meening […], saa maa du frit kalde mig en Bedragere oc Løgnere» («let me bear the shame of a deceiver for ever» i originalen på s. 267). Betydningen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 29.10.1802 virker ganske identisk: «er han Søemand fra mindst til først, sindig, redelig, og for alt determineret, og dersom han viger sin Post, saa kald mig en Sk..k», uten at det for meg er opplagt hvilket unevnelig ord som her er sensurert (skurk?).

Hallvard Bergh, Nye Folke-Eventyr og Billeder fra Norge, Fjerde Samling (1886, s. 91) er den første jeg ser bringe krakken til uttrykket: «Har ikke Alderdommen en særskilt Maade at tage hende paa, saa skal Du faa kalde mig en Krak». En krakk er en stol uten ryggstø, men hvorfor dette på noen måte gir noen særlig ekstra innsats til troverdigheten er jo i grunnen pussig. Det er nok fordi ordet har (hatt) andre betydninger, som beskrevet i Moths ordbok (ca. 1700): «det, som er svagt, og afmegtigt», samme verk: «en hest af ingen værdi» (samt i den vanskelig tydbare håndskriften, tilsynelatende glemt av transkribentene: «søtrold, monstrum marinum», og «Er ont og [uleselig]agtig»). ODS legger til «stymper, stakkel» samt også «ussel hest». En del å velge fra, altså, men NAOB knytter det til betydningen «stymper; stakkar».

Øk, stymper eller kraken. Tro meg, eller du kan kalle meg noe stygt!

 * Illustrasjon: Margtegning i kladdebok av William Makepeace Thackeray (1811–1863)
Kall meg en krakk

Legg igjen en kommentar