Kortvarig lykke. Utsagn som signaliserer at en bra periode er over.
Dette utsagnet er et retoriske sukk mer enn et egentlig spørsmål. Det forutsetter antagelig at man anser Adams opphold som ganske kortvarig. Det er i grunnen ikke mulig å slutte ut fra Første Mosebok hvor «lenge» han var der, men ut fra tekstmengde og handling kan man få inntrykk av at det ikke gikk lang tid før han og Eva spiste den forbudne frukt og ble forvist.
I J.C. Todes Neue Dänische Grammatik für Deutsche (1797) ramses opp ordspråk med oversettelser til tysk, deriblant denne på s. 293: «Wie lange war Adam im Paradiese?», men det ser ikke ut til å være en stående frase på tysk, selv om spørsmålet har opptatt tyskerne i lang tid. Det ser man i den tyske folkeboken Lucidarius fra 1190-årene hvor man sågar får et svar: syv timer! Lucidarius, som var en slags quiz-bok fra middelalderen med spørsmål fra en disippel og svar fra en mester, ble populær i Danmark. Eldste trykte utgave på dansk er fra 1510, men den kan dateres til ca. 1350 (DSD). Her finner vi spørsmålet blant mange andre om «adam og eua» (Brandts utg. fra 1849, s. 33): «D. huar længæ voræ the i Parædiis. / M. syw timæ aff en daw», før nærmere detaljer oppgis: fra midt før middag – non – til midt etter middag, noe som burde tilsvare 9 til 15 og egentlig et tidsspenn på seks timer, men vi skal vel ikke ta det så nøye. Kan hende var det denne typen oppbyggelige spørsmål og svar-bøker som har gitt oss uttrykket.
Lucidarius-folkebøkene bygger på Honorius Elucidarium fra tidlig 1100-tallet, et teologisk skrift utformet som en sokratisk dialog som blant annet gir detaljerte timefastsettelser av paradistiden: Adam ble skapt i den tredje timen, Eva ble skapt i den sjette og åt ganske straks av frukten, og på den niende timen ble de drevet ut. Det gir fortsatt seks timers paradistid for Adam. En eldre tekst som tar spørsmålet på alvor, er Boken om Jubelårene fra før år 100 fvt. Teksten anses som kanonisk av etiopisk ortodokse samt Beta Israel (etiopiske jøder), og slår i kapittel 3,15 fast at Adam var der i syv år. Det ødelegger jo i så fall litt av slagkraften til et uttrykk som skal betegne kortvarig lykke, men alt er jo relativt: Adam ble ifølge Bibelen hele 930 år.
Talemåten er oppført i Moths ordbok fra ca. 1700. Som retorisk tidsangivelse oppgir den Svenska Akademiens Ordbok (SAOB) et eksempel allerede fra 1558: «(Kon. Hans) hölt them troo wedh thetta wijss / Föghe lenger än Adam war j Paradijss».
«Jo, Pytt! Hvor længe var Jeppe i Paradis?», spør Aslaksen i Ibsens De unges Forbund (1869), og viser til Holbergs Jeppe, som en liten stund ble lurt til å tro han var baron, og ikke en forfyllet leilending. Det er nok også et nikk til Jeppes egen replikk i fjerde akt i Jeppe paa Bierget (1724), der han sier: «Hvor længe var Abraham i Paradis?». Komikken her gikk over hodet på enkelte, for eksempel skuespilleren Rudolf Olsen, som var med på å etablere folketeateret Olympen på Grønland. Rudolf Muus (1924 s. 44) forteller at Olsen som direktør for det nye teateret insisterte på at siden Abraham aldri var i paradis, måtte Holberg ha skrevet feil. Olsen byttet dermed Abraham ut med Adam i teaterets første forestilling.
Svært kortvarig er paradisoppholdet der Øyvind Ravna beskriver fiskelykke i Vandringer i grenselandet (1997, s. 115). Han ser en stor røye snuse på fiskekroken: «Men hvor lenge var Adam i paradis? Rett før ruggen skal åpne munnen, ombestemmer den seg og glir rett forbi agnet.» Heldigvis ombestemmer fisken seg enda en gang og biter på allikevel, og Ravna fikk dermed – i motsetning til Adam – en ny mulighet i Eden.
* Illustrasjon: Ukjent. Fra G.W. Foote: Comic Bible Sketches, 1885.