engelsk: to be the brain behind, mastermind;
tysk: führender Kopf, Drahtzieher
Personen som er ansvarlig eller opphavsmann for en plan, idé handling, oppfinnelse eller lignende omtales tidvis som «hjernen bak» det hele.
Klisjeen dukker opp i avisene på 20-tallet. Avisen 1ste mai gjengir 6.9.1927 (s. 3) en beskrivelse av Mikhail Borodin fra danske Politikken som «hjernen bak» revolusjonen i Kina. Også i en annen artikkel i Nidaros 20.1.1928 (s. 3) blir Borodin omtalt slik. Og formodentlig tilfeldigvis fortsetter det om venstresiden i politikken i nekrologen over Carl Jeppesen i Smaalenenes Social-Demokrat 28.1.1930 s. 4. Her blir arbeiderpartimannen og redaktøren for avisen Arbeiderbladet omtalt som: «hjernen bak dem der handlet i den unge norske arbeiderbevegelse». Formuleringen sikter naturligvis til den som har benyttet hjernen sin til å tenke ut noe, og står som opphavsmann eller også bakmann for det hele.
Mesterhjerne dukker opp omtrent på samme tid, antageligvis som en oversettelse av det engelske «mastermind». Det skal beskrive en person med en mesterlig hjerne, som kan klekke ut store planer. Altså hjernene inni hodene til disse som er hjernen bak saker og ting. Tidligst er det brukt i en beskrivelse av Henry Ford i Kongsberg Dagblad 22.10.1918 (s. 2.) Typisk fra en oversettelse kan det ses i et foredrag av W.H. Griffith Thomas (1926, s. 97): «De arbeidet praktisk talt i mørke, men de passet saa vel sammen da tunellen var færdig, at alle maatte forstaa at en stor mester-hjerne hadde plantet det hele.»
På engelsk har mastermind ifølge etymonline.com vært i bruk siden 1720. Samme kilde oppgir at betydningen «head of a criminal enterprise» er bekreftet fra 1872, og slik benyttes det ofte i norsk også: Blant de øverste googletreff på ordet er Wikipedias artikkel om David Toska, kalt mesterhjernen i banden som sto bak Nokas-ranet i 2004.
