Ta det piano

Ta det rolig, forsiktig.

Piano er italiensk og betyr svak, jevn, forsiktig, fra latin planus.

Instrumentet, som er en videreutvikling av cembaloen, ble  oppfunnet rundt 1700 av Bartolomeo Cristofori og i 1711 kalt for gravicèmbalo col piano, e forte; cembalo med svak og sterk (Powers, The Piano 2003). Det ble forkortet først til pianoforte, så til bare piano. Å ta det piano har antageligvis lite med instrumentet i seg selv å gjøre, men kommer av intensitetsangivelsen i noter (musikknotasjon), der pianissimo betyr svært svakt, piano svakt, mezzopiano og så videre via forte til fortissimo mm.

Piano brukt billedlig for rolig, kan jeg først finne på norsk i Sigurd Sivertson, Frida (1880, s. 147): «I al denne tid havde Rønning ikke skændt på gutterne mer end en gang, og […] selv denne ene gang var det ganske piano». Å ta det piano i Peder O. Langseth, Nils Greve i Amerika (1911, s. 64): «Han burde holde sig der, hvor der var mange og lade som han holdt paa hele tiden, men ta det piano, ellers stod han det ikke». Fra litt nyere tid, og i et miljø som tar det mye piano gir Ingvar Ambjørnsen et typisk eksempel i Hvite niggere (1986, s. 218): «Men Møllen tok dette, som alt mulig annet, fullstendig piano».

I svensk finnes det langt tidligere spor – det er godt mulig vi har hentet uttrykksmåten fra svenskene. Se f.eks. et leserbrev publisert 1.5.1810 i Journal för Litteraturen och Theatern nr. 100, et tilsvar på en smålendings klageskrift over storbyens tempo. Vi leser blant annet «att man på Stockholms gator ej för [g]å långsamt som Er Flegma önskar. Men min Herre, är Ni kallad att bestämma hwad i Stockholm förstås med fort och långsamt? […] Tål ni inte en hastigere rörelse hos oss, än den ni tillät er bonde, när ni kom på Horns-bron, så wänd om der en annan gång; far inte in genom tullen; styr er kurs åt Smålen igen, och skrid der så piano Er lyster». Her er det en del å relatere til mer enn to hundre år senere. Et annet tidlig svensk eksempel ser vi i Carl Johan Ljunggrens Minnes-anteckningar under 1813 och 1814 årens kampagner uti Tyskland och Norge (publisert posthumt i 1855, s. 15): «Det roddes, ströks och arbetades af alle krafter under tilbörligt svärjande och gastande; men icke förthy gick färden helt piano». Det er jo hyggelig å vite at selv under napoleonskrigene var det passe piano for svensker på krigstokt inn i Norge.

* Illustrasjon: Wilhelm Busch: Der Virtuos (Piano), 1865
Ta det piano

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *